HØLENKORETS JUBILEUMSFEST 30.10.2010

I året 1989, ved Hølen og Såner Vels Julebord, på Elverhøy og nokså sent på kvelden ble jeg vitne til noe som senere viste seg å være en unnfangelse.  Vi satt rundt et langbord og da musikken stilnet, viste det seg at flere av oss trodde at vi kunne synge. Vi ble så imponert av våre egne animerte prestasjoner, at Steinar Lyby ville danne mannskor i Hølen.  Nå var det også kvinner rundt bordet, slik at Lyby raskt korrigerte besetningen, og målet ble et blandet kor. Så husker ikke jeg så mye mer. Og det er ikke så uvanlig etter en sen kveld på Elverhøy.

Noen uker etterpå viste det seg at det måtte være Steinar Lyby og Helle Eidesmo som hadde vært mest aktive under unnfangelsen.  De hadde rigtignok hver for seg ringt rundt omkring og skaffet en haug med folk som ville være med i kor. Det neste som skjer i januar 1990 er at noen av oss ble innkalt hjem til Steinar Lyby for å ordne praktiske ting som øvelseslokale, dirigent, osv.  Dette møtet kan ha funnet sted 30.januar 1990, som er korets offisielle stiftelsesdato. Siren Myrer 27 år var tilstede på dette møtet. Steinar og Steinar kjente henne som dirigent fra før på hver vår kant i Rygge Mannskor og i Jeløykameratene; men det var Lyby som hadde vært ute og fisket og fått napp.  Unge Inger, allerede da Berge og under 30, fikk rollen som øvelsespianist og ble vår kontakt mot Hølen skole. De øvrige som var tilstede på møtet var Anne-Kirsti Lyby og Camilla Nortvedt.

Hvis noen mener at de har hørt denne talen før, så er det riktig det.  Men det kan vel være vel mye forlangt at den personen som holdt 10 års talen, skulle glemme den ved 15 års talen.  Historien er jo den samme sett fra samme ego. Så jeg har strøket, pyntet og lagt til. Det som var svært aktuelt i år 2000, har ikke samme verdi i 2005.

Den første øvelsen ble holdt på Hølen skole tidlig i februar.   Det mest spennende ved denne øvelsen var hvor mange møter frem av de som hadde sagt ja, og hvor mange hadde ombestemt seg.  Det møtte frem 34 sangere og det var bra. Det er bestandig moro med statestikk og derfor regnet jeg ut hvem den gjennomsnitlige sangeren var.  Og dette er sant. Hølensangeren var i1990

37 år, hadde aldri sunget i kor før, og slett ikke etter noter, stemmegruppen var sopran og derved sansynligvis en kvinne.  Dette burde noen regne ut for 2005, det er ganske morsomt. Så det har jeg gjort og tallet er 48,5 år.

Barnet måtte ha et navn og det ble startet en konkurranse.  Hølen og Såner Blandede Kor, virket noe for traust og vi var ut etter et navn med assosiasjoner og krutt i.  Ettersom flere av sangerne kom fra bygde-norge som omkranser Hølen By, slik som Såner, Garder og Øverbygden, så var det slett ikke alle som synes at navn med stedsnavnet Hølen i seg, var noe selvsagt.  Dette med Hølen ble oppfattet som snobbete og urbant, og derfor ble Bygdestrupene foreslått. Kriger har blitt til for mindre trussler enn dette navnet, men heldigvis seiret demokratiet og flertallet og navnet ble Hølenkoret , som i heldige stunder kunne assosieres med Valenkoret.

Siren var vår første dirigent – hun var den første som kunne si at Hølenkoret var hennes kor.  Hun hadde bakgrunn fra kvalitetskor som Rygge Pikekor og Rygge Vocalis, kor som begge tilhørte Norgeseliten.  Som sagt var hun dirigent i Rygge Mannskor og Jeløykameratene og var og er en habil sopransolist. Med sitt søte og blide oppsyn og ikke fullt så blide  temperament tok hun modig fatt på barneoppdragelsen. Vi var en glad og hyggelig gjeng og flere syns det var koselig å kunne møtes en gang i uken og prate et par timer.  Noe forstyrrende var imidlertid dirigenten som stadig vekk avbrøt det sosiale med hissige tilrop, men det var jo hennes jobb – det var jo det hun var betalt for. Etterhvert lærte vi å stå med ansiktet vendt mot dirigenten og med ryggen mot veggen, og da gikk alt mye bedre.  Siren jobbet mye med klang og etterhvert hadde vi øvd inn 4 sanger og var klar for konsert. Arenaen var Elverhøy og publikum var ”Vi over 60”. Applausen var enorm og hele verden lå fremfor oss og ventet.

Med vilje og hensikt vil jeg legge vekt på å fortelle ganske mye fra denne perioden.

Man kan gjerne si at eldre ungdom gjerne husker best litt lengre bakover i tiden, men etter dagens medlemsliste over aktive sangere, så er det mange her som ikke har opplevd historien.  Bare ca 10 er igjen. Så vi fortsetter mimringen om de glade år i 1990 og 1991. Sommeren 1991 sto vi over for en kjempeutfordring – Sonsfestivalen. Vi skulle opptre utenfor Hølen, i selveste Son.  Arenaen var Glenne-parken, scenen var en flåte ute på fjorden og tribunekapasiteten var 1500. Her skulle vi innemellom de beste norske stjerner og utenlandske møte den verden som hadde ventet på oss.  Da spilte egenskapene til Hørningene en stor rolle. Vi skjønte jo ikke at dette var farlig. Siren skjønte at det var farlig, men hun var ikke oppvokst i Hølen i trygge og innavlede kår.

Men hun gikk med på det ettersom hun stort sett skulle sto med ryggen mot publikum og dessuten skulle hun få lov til å synge en solo.  Men noen av oss andre skjønte det

 Ikke.  Kåre Mørk skjønte det litt.  Et kvarter før forestillingen mente han at det kom bare 3 tilhørere.

Flere av oss som følte kallet til egeneksponering og organisering startet nå sin karriere.  Vi ordnet noe helt fryktelig og det skal sies at vi var skikkelig forberedt.

Hans Mørk, som da ikke var med i koret, laget et enormt potpurri med Hørnske tradisjoner, som de gamle av oss ennå ikke har fått ut av hodet. Vi hadde med oss Hørnselvas improviserte Sløyfeband, som egentlig ikke var det det var og derfor ikke kunne stå på plakaten.  Men dette var Inger Berges prosjekt Koreografi, Scenografi, instruksjon og Regi var ved Inger Berge, ville vi idag ha sagt, dengang kunne vi ikke slike ord, men det var lenge før Lilletrollet. Manus var også ved Inger (Britt, vi har ikke glemt din innsats her). Inger dannet som vanlig en mindre sanggruppe som ble kalt Gruppen Fix.  Denne gruppen skulle fremføre noe mer avanserte ting som Georgia a capella. Ut av denne gruppen vokste det også frem en solistkarriere av relativt kortvarig art. Hvis det går an å være litt privat, så var det jeg som hadde denne uriasposten som solist under fremføringen av Lets twist again. Dere som har forstått betydningen av den meget senere dannelsen av A/S Hansens Klapp & Stepp, vil samtidig forstå og innleve seg i sangsolistens tolkning av oppgaven.  Rytme, sang, armer og bein levde sitt eget liv, uavhengig av hverandre og båret av en kropp størrelse XXL med sjømannstrøye størrelse medieum, solbriller, stråhatt og turnsko.

Ved en senere videovisning, sammen med mine sangvenner, skjønte jeg at de lo av meg og ikke med meg.  Og jeg tilgir gjerne – for jeg lærer aldri – jeg bare lar være å se på videoopptak. Det hører med til historien at Hans Mørk og Øivin Jacobsen var elleville konfransierere,  vi hadde 250 tilhørere, herav 240 fra Hølen, men det var flere enn Sputnik greide å samle. Etterpå truet vi festivalledelsen for honoraret på kroner 4000 og reiste deretter til Sletten for å spise pølse m/lompe. Verdenspremieren var i havn. 

Tiden er inne for tørre facts og adelskalendre:

Hølenkorets ledere: Steinar Lyby jan 90 jan 92

Steinar B. Hansen jan 92 jan 93

Camilla Nortvedt jan 93 jun 95

Helle Eidesmo jun 95 jan 97

Berit Sandberg jan 97 jan 98

Line Borgerud jan 98 jan 99

Helge Overvik jan 99 jan 02

Camilla Nortvedt jan 02 jan 03

Liv-Reidun Sletten jan 03 jan 05

Wenche H. Sandbæk jan 05 jan 07

Helge Overvik jan 07 jan 08

Sølvi Karlstad jan 08 jan 10

Anne B.V. Johansen jan 10

Hølenkorets dirigenter Siren Myrer jan 90 jan 92

Mette Hallingbye jan 92 sep 93

Karen Marie Høier sep 93 sep 94

Øyvind Denstad sep 94 sep 01

Margrethe Ek sep 01 sep 04

Olav Nordsjø Lund sep 04 sep 06

Rune Brunslid sep 06 sep 07

Ulf Krupka sep 07

Nevnes skal også at Inger Berge i årenes løp har hatt dirigentansvaret ved hoveddirigentens fravær og ved spesielle fremføringer.

Helle Eidesmo har også hatt dirigentansvar, spesielt ved 17. mai i kirken.

Første styret Steinar Lyby leder

Helle Eidesmo nestleder

Camilla Nortvedt sekretær

Steinar B. Hansen kasserer

Thor Arne Smestad styremedlem

Jeg vil her også passe på å nevne den selvskrevne formann i de pårørendes forening gjennom 15 år, nemlig Johan Sletten.  Det eneste han ikke har bidratt med, i korets tjeneste gjennom årene, er å synge. Han har en overjordisk og overutviklet sangstemme, som bare passer ved større anledninger.

Vi går inn i en ny epoke, nemlig den mellom Siren og Øyvind.  Det er en periode på 2,5 år, hvor vi forberedte verden på det som skulle komme senere.  Det var i denne perioden få store fremføringer. Det man bør trekke frem er egen konsert i Såner kirke med Jeløykameratene som gjestekor. Videre bør nevnes deltakelse på korforbundets samling på Aud Max i Ås.  Denne gangen skjønte vi til de grader at det var det virkelig var noe å være redd for. Med så mange hundre sangere kritisk tilstede, var dirigent og kor nervøse nær til sammenbruddet. To minutter før innmarsj og fremføring av vår avdelingen så var både fløitisten og dirigenten borte.  De fant til slutt hverandre og senere også det lamslåtte koret og det ble 10 harde og tøffe minutter. Siden har vi aldri vært på Aud Max. Siden vi nå forteller om perioden med Mette Hallingbye, mye det nevnes at hun var en meget dyktig dirigent, med innlevelse og rytme som sterkeste våpen.  Hun var til de grader rytmisk at enkelte publikummere ble helt henført. Det kom meg for øret etter en konsert at et meget fornøyd mannlig publikum, hadde hatt en spesiell koropplevelse. Koret var bra, bevares, men det mest fasinerende var rompa til den lett foroverbøyde dirigenten, som svingte i takt med med hendene og holdt styr på det hele.

I denne perioden ble det også satt i gang et tiltak som skulle bringe mange penger i kassen og også skulle brukes til å bygge opp et fond for kulturelle tiltak.  Og da snakker vi om juleplatter og Thor Arne Smestad. Fra 1993 og påfølgende 5 år fremover designet han vakre platter, som har innbrakt over 120000 kr. 50.000 av disse pengene ble brukt som grunnkapital for Stiftelsen Hølen Korspill som en gave fra Hølenkoret.  Stiftelsen lever nå sitt eget liv med eget styre og formål Lilletrollet.

De 50 tusen har Hølenkoret fått tilbake som honorar for innsatsen.

Når vi først snakker om penger, og vi tillater oss å hoppe litt frem i tid, så ble det før kirkebrannen i 1995 gjennomført et kunstlotteri som skulle hjelpe på korets drift.  Men så brant kirken og koret bestemte at pengene skulle gå til utsmykning av den nye sognekirken dersom den ble oppført der den alltid hadde stått. På denne gullboken sto det i år 2000  kr. 52641 som aldri ble tatt inn i korets regnskap.

Vi hopper elegant tilbake til slutten av 1993.  Jeg tror det var sånn at Øyvind Denstad fant oss først og så fant vi han etterpå.  Ialle fall var det slik at det var ikke Øyvinds første tanke å bli fast dirigent for Hølenkoret.  Det skulle adskillig med overtalelser til for å få han til å bite på. Men hvorfor nettopp Øyvind ? Jo det har seg nemlig slik.  Verden hadde ventet på oss og vi hadde vært på besøk ute i verden; vi hadde vært i Son. Øyvind gjorde det motsatte, han inviterte verden på besøk i Hølen.  Første gang han gjorde det var med Til seters med Sala våren 94. Plutselig sto det profesjonelle kunstutøvere blant oss. Vi spilte for fulle hus. Hølen skoles gymnastikksal var plutselig blitt en teatersal.  Hølen By hadde blitt et Follo-senter for musicals og vi var del av verden. Og Rune P. ble født. En mann i Ås skrev forarget i avisen om at det var uforsvarlig å drive så lite pr – når man hadde så gode ting å by på, mange flere ville hatt lyst til å se denne forestillingen.  Hva så med et liv uten Øyvind – det var utenkelig – skulle vi tilbake til status bygdekor – men Øyvind lot seg knekke, overmakten ble for stor og han ble fast dirigent fra høsten 1994.

Fra 1994  begynner en ny epoke. Vi må nevne festene i Skøienparken med syrinbar og vi må nevne Nora Brockstedt.  Vi kommer heller ikke utenom Jubileumskonserten i 1995 og leve korets søte kvinder. Så kom samarbeidet med Brazz Brothers i Såner kirke og det var noe av det aller siste noen av oss ville oppleve i kirken.  Den brant ned natt til Kristi Himmelfartsdag og vi kjenner til at mange av kormedlemmene gjorde en stor innsats for gjenreisningssaken, som vi ser det synlige bevis på idag. I 1994 ble den første Hellig Tre Kongers Aften avviklet, den gang med stjernemann i badekåpa til Else Færden, så nå skjønner vi at vi nærmer oss samarbeidet med Tor Åge Bringsværd, Hølens store forfatter, Hølenkorets beste venn og adobtivbarn til altgruppen. Nærmest på årsdagen til kirkebrannen, året etter, altså i 1996 holdt vi en minnekonsert nedenfor ruinene.  Mange hundre tilførere hadde møtt frem og det var ikke et tørt øye mens messe for en såret jord ble fremført. Helge Overvik gjorde her sin store debut i offentligheten som korsbærer i munkedrakt. TV2 dekket begivenheten jounalistisk. Samme året gikk Bringsværds Alice lengter tilbake av stabelen på Follo folkehøgskole. Ca. 1800 tilhørere overvar disse forestillingene og vi hadde definitivt beveget oss inn i musicalverdenen for å bli der. Dette var eksamen før Lilletrollet med Bringsværd som sensor, men det visste vi ikke da.

Lilletrollet var et prosjekt som startet allerede høsten 1997 og koret var naturlig nok preget av forarbeidet i lang tid.  For å sikre en forsvarlig økonomisk ramme, så ble prosjektet skilt ut i en egen stiftelse, som ble hetende Hølen Korspill. Dette må være en av de største dugnader som er gjennomført noe sted. Første året, i 1999, gikk det med ca. 6000 dugnadstimer.  Forestillingene ble sett av 5100 personer og kulturminister Anne Enger Lahnstein var tilstede på premieren. Hun sa etter forestillingen at det var slike kulturtiltak regjeringen i fremtiden kunne tenke seg å støtte. Tenk stort, sa kulturministeren. Og det var jo nettopp det vi hadde gjort.  Mye kan sies om dette dramaet. Mange skal ha stor ære og det ville være feil å trekke frem noen spesiell. All tid var brukt opp fra april til september. Likevel vil jeg trekke frem noen spesielle øyeblikk som aldri kommer igjen. De siste to-tre kveldene før premieren så satt Overvik og Hansen m/fruer på øverste tribune i mørket, med et glass i hånden og blanke øyne, og så hvordan Morgan Davidsens scene ble til under lysfolkets prøver.  Det var en paradisisk opplevelse. Noe så spektakulert og vakkert hadde ingen noen gang sett. Belønningen var allerede god nok

Den 16.nov. 1999 hadde vi en øvelsestirsdag som vi sent vil glemme.  Vi var overraskelsesgjester i Tor Åges 60-årsdag på Nationalteateret med 200 gjester.  Jeg vil gjerne gjengi en E-mail som Tor Åge sendte dagen etter:

”kjære dere. Jeg har aldri vært så stolt i mitt liv som da dere toget inn og tok scenen – både med sang og tale! Det var helt uventet (jeg hadde ikke hørt et pip fra noen) aldeles ufortjent og jeg er opp i skyene rørt og takknemlig.  Gi en klem til alle du ser.

(Er det noe rart at i at jeg er stolt over å bo i Hølen).  Vennlig, vennlig fra Tor Åge.”

Årene går, vi husker noen begivenheter og vi glemmer andre.  For å minne litt om de viktigste aktivitetene, så skal vi prøve å tidfest noen (men sikkert ikke alle):

1990 Debutkonsert Elverhøy.

1990 Vårkonsert Såner ungdomsskole

1991 Sonsfestivalen.

1992 Egen kirkekonsert i Såner.

1992 Helle Eidesmo etablerere Hølen Barnekor.

1993 Konsert og syrinbar i Skøienparken.

1994 Til seters med Sala.

1994 Første ”Hellig Tre Kongers Aften”.

1995 Brazz Brothers i Såner kirke.

1995 Jubileumskonsert Hølen skole.

1996 Minnekonsert – Såner kirke med ”Messe for en såret jord”.

1996 Alice lengter tilbake. (Tor Åge Bringsværd)

1996 Siste tog fra Hølen, (gravøl for Hølen stoppested).

1997 Besøk og konsert i Hunnested, Danmark.

1998 Vårkonsert Hølen skole.

1999 Hildreseminar Vestby kirke.

1999 Lilletrollet

1999 Nationalteateret, Bringsværds 60 års dag.

1999 Nyttårsaften i Hølen, tusenårsmarkering.

2000 Jubileumskonsert Vestby kirke 19. mars.

2000 Lilletrollet 2. gang.  Denne gang med produsert CD.

2000 Innvielse av nye Såner kirke i desember.

2001 Stavangertur uten dirigent.

2002 Julekonsert i Såner kirke.

2003 Vårenkonsert i Såner kirke, Guldbergs og Rygge Mannskor.

2003 Kortur til Praha med konsert i 2 kirker.

2003 Universitetets Aula i juni, samarbeid m/Guldbergs.

2004 Brazz Brothers, seminar og konsert Såner kirke i februar.

2004 Råde kirke i mars.

2004 Geirr Lystrup konsert i juni i Såner kirke. Dir. Mette Østby, Askim.

2005 Jubileumstur til Vilnius, Lithauen.

2005 November. Jubileumskonsert Hølen skole.

2007 Juni. Felleskonsert  Cantato og Rygge Mannskor i Såner kirke.

2008 April/mai tur til Tallinn, Estland.

2008 Glad-uka i Vestby

2009 April. Felleskonsert m/Tromsøkor. Alfa og Omega.Såner kirke 2009 Dido & Aeneas Opera med elever på Follo Folkehøgskole.

2010 Jubileumstur til Dubrovnik i Kroatia.

2010 20-års jubileumskonsert Såner kirke i oktober.

Hvis vi går tilbake til år 2000, så var det Lilletrollet nok en gang.  Vi hadde utvidet tribunene til å romme 830, og det ble fylt opp. I fortellerrollen var Lars Andreas Larssen byttet ut med Anne Marie Ottersen.  Og regien hadde Rune Hekkelstrand.

Successen var like stor denne gang.  CD ble innspilt og solgt i mange hundre eksemplarer.  Hølen hadde nå virkelig markert seg som et kulturelt fyrtårn, som til og med alle hovedstadsteaterene var blitt oppmerksom på.

Foreløpig er det slutt med store koroppsetninger i Kulpa.  Til det er elven for uregjerlig med flom både i 1999 og 2000.  Men kanskje i 2006 eller 2007, hvem vet.

For at Kulpa ikke skulle gro helt igjen både mentalt og fysisk, så har vi arrangert konserter der i forbindelse med den årlige sommerfesten.

2001 Lars Andreas Larsen og Øyonn Groven Myhren

med Erotiske Folkeeventyr.

2002 Finn Kalvik og Cajsa-Stina

2003 Halvdan Sivertsen og musikere.

I desember 2000 ble nye Såner Sognekirke innviet av biskopen i Borg og selvsagt Hølenkoret.  Det var et etterlengtet øyeblikk å få sitt viktigste konsertlokale tilbake.

Som en gave til den nye kirken, engasjerte Hølenkoret Jørgen Aker, som ferdigstillte 4 stoler i kunstlær til åpningen.  Disse er nå plassert i koret i kirken og brukes til bryllup osv. Dermed fikk pengene fra kunstlotteriet 1995, sin anvendelse.

Ofte er det slik og det sies ofte fra faglig hold at kor og dirigent holder ut med hverandre i 5 år.  Vårt forhold med Øyvind Denstad holdt i 7 år. Så på sommeren 2001 gikk vi hver vår veg. Det skal samtidig sies at Øyvinds engasjement har vært helt avgjørende for Hølenkorets utvikling og at han satte en svært høy standard for hva vi skal drive med.  Derfor er vi kanskje litt annerledes enn andre bygdekor. Vi er kravstore, litt bortskjemte og trives ikke med det hverdagslige. Her skal det være action.

Margrethe Ek kom inn som en virvelvind på høsten 2001. Med bakgrunn som dirigent for Guldbergs akademiske kor tok hun fatt i det rent sangerlige, klanger og fordomsfrihet i utførelsen. I 2003 samarbeidet vi med Guldbergs med en vårkonsert i Såner kirke og en konsert i Universitets Aula i juni.  I mai samme år var vi på kor-tur til Praha som var svært vellykket, og vi fikk vår første utenomnordiske debut. Sammen med Margrethe rakk vi også at hun giftet seg med et av kormedlemmene og hadde barnedåp i Råde kirke. En stor begivenhet var det også at Brazz Brothers kom på nok en visit i Såner kirke februar 2004.  Her hadde vi invitert også sangere fra andre kor til seminar og konsert. En kjempesuccess med kr. 15000 i underskudd + 1500 i husleie fra fellesrådet.

Vi takket for samarbeidet med Margrethe på sommeren 2004 og kastet oss igjen ut i jakten på en ny kvalitetsdirigent.  Før vi går videre, må vi ikke glemme opplevelse med Geirr Lystrup i juni i Såner kirke. En kjempebra, nestenpåsparket konsert med Mette Østby fra Askim som dirigent.

Så kom Olav, vår kjære dirigent  Olav Nordsjø Lund. Et vidunder av en musiker med masse energi, snill og beskjeden.  Hølenkoret kan på tross av sin høye gjennomsnitlige alder være ganske barnslige og ukonsentrerte på øvelser.  En gang prøvde Olav med kraftig stemme å gjøre noe med det. Men han ble mest skremt selv av sin helt uvvante rolle som irettesetter og mistet konsentrasjonen resten av øvelsen.  Med Olav har koret vokst opp til sitt maximum på over 40 medlemmer. Vi trives sannsynligvis godt i hverandres selskap. I dette jubileumssåret, som fortsatt er 2005, har vi rukket en foreløpig jubileumskonsert på Hølen skole, vi har vært i Vilnius i Lithauen, og vi ser frem mot den virkelige store jubileumskonserten i november på Hølen skole.

Vi går over til året 2006.  Dette var året det ikke ville seg, på en måte.  Iflg. innboksen min, prøvde styret å få til vårkonsert og sang 17. mai, men det ville seg ikke.  Høsten 2006 fikk vi ny dirigent, Rune Brunslid, som også var dirigent i bl.a. Rygge Mannskor. Rune var lun og tålmodig dirigent, men overarbeidet. Han hadde altfor mange jern i ilden, les for mange kor, men han rakk å få med seg julekonsert i Såner kirke 2006 og felleskonsert i juni 2007, samme sted. Vil også huske Rune som en glimrende tenorsolist, som løp opp og trappen i Såner kirke mellom oppgavene.

Høsten 2007 ankommer Ulf Krupka som dirigent. Liksom Øyvind Denstad er han ansatt som organist eller kantor i Vestby prestegjeld med ansvar for Såner kirke.  Liksom Øyvind det samme fyrverkeri på piano og orgel, og med den samme uforståelige energien og utholdenheten. Han kan bli hissig, men tar seg flott inn sekundet før det skjer.  Koret har litt av de samme problemene som koret hadde i 1990. Det er vanskelig å holde munn og heller se og høre på dirigenten.

Vi har hatt gode år med Ulf.  Av de fremføringene jeg vil huske best, er oppsetningen av Dido and Aeneas på Follo Folkehøgskole og søndagens jubileumskonsert i Såner kirke. Jeg vil huske operaen fordi den var så annerledes ift de ting vi har gjort før.  Samarbeidet med de unge solistene, fikk en til å huske at man en gang har vært like ung, men var milevis den gang unna å prestere det disse gjorde. Jubileumskonserten vil jeg huske fordi vi var så jekla bra, så vi overrasket både publikum og dirigenter. Vi har blitt både eldre og bedre, iflg. de som hørte på.

Når vi nå snakker om Ulf sin tid, så må også nevnes de utallige søndagskonsertene han har arrangert i Såner kirke.  Han har gitt Vestbys befolkning et unikt tilbud innen kulturformidling, som aldri har vært gjort tidligere.

Vi er på ingen måte ferdig med Ulf ennå, men han kan få en liten forsmak på at vi er takknemlig for det han har betydd for Hølenkoret, og det gjør vi med – ja hvordan gjør vi det?

I denne jubileumstalen vil jeg også rette oppmerksomheten mot korets leder, Anne Birgitte Vestheim Johansen. Du er ganske ny ja, og trenger noen ord fra en som har vært med lenge, lenge, lenge. Ja, mange av oss har haugevis av erfaring og er ikke redd for å si fra om det.  Så du har mye å lære, eller har du det?

Neida, ikke i det hele tatt! Jeg er imponert over hvordan du takler koret.  Alltid blid og inspirerende overfor koret, som ikke kan ditt og ikke kan datt, og som ikke vil og kan, og alt er håpløst og helst burde vi legges ned.  Fortsett som du gjør, så kommer rekrutteringen av seg selv. Jeg har blitt glad i deg, Anne Birgitte Vestheim Johansen.

Som for 5 år siden vil jeg til slutt  jeg si noen ord om korets betydning for Hølen.  Man blir et bedre menneske av å være med i kor. Man blir utadvendt, tillitsfull og snill.  Og man lærer å ordne og organisere ting. Man lærer å sette pris på naboen, man blir vant til å gjøre ting sammen og ha et samlet mål for øye, og man blir stram i rumpeballene, hvis vi skal tro Sølvi.  Derfor har mange fra koret også gjort en stor innsats med å ordne opp i andre ting i Hølen. 

Jeg skal ikke si at ting ikke hadde blitt ordnet uten oss, men jeg har en mistanke om at dette fellesskapet har hatt stor betydning.  Hølenkoret samlet Hølen og omegn til et fellesskap. Husk det.

Gratulerer med jubileet!

Steinar B. Hansen