– Jeg elsker skatter, og gjerne med en historie, sier Kerry (39), opprinnelig fra Ås, noen jorder nordover, og hun tenker på skatter med særpreg og sjarme og som skiller seg ut. Ting som gir glede, som inspirerer henne og andre.
Huset er fylt av fargerike tekstiler, gamle, nye og møbler – noen selv-omtrukne – lamper, speil og kunst. Finn Halds gode figurer er en av favorittene. Krukker, papegøyer og apekatter er noen av de andre. – Helt fra jeg var liten har jeg likt de skapningene, ler Kerry.

Store rom må innredes med omhu.

– Da vi flyttet inn her for rundt ti år siden, var det en spennende utfordring å innrede huset til vårt, sier Kerry. Rommene er store, og en må velge møbler med omhu som passer og fyller. Likedan å velge farger som luner og binder. I TV-stua har de en varmrød tapet med litt grov struktur hun fant sammen med svigermor, og uttrykket er annerledes enn ved maling som kan gi et mer “dødt” uttrykk. De mange vinduene i stua har lift-gardiner med fargerik mønstret stoff fra Stoff og stil. En mørk grå hjørnesofa har mønstrede ryggputer, også i grått, har mange sitteplasser og kan romme hele familien.

Innredningen og oppussingen har skjedd over år, har fylt huset med en god blanding av mange forskjellige stilarter.
– Mange av skattene har jeg funnet på loftet her, sier hun, tydelig fornøyd. – Et stort fotografi av Bjørnstjerne Bjørnson med ramme er et kledelig eksempel i midtstua der det henger over en kommode. Midtstua er en fargerik perle og favorittstedet i huset. Gode lamper og dype stoler brukes av paret sene kvelder når ungene er i seng og strikketøy, lydbøker og kanskje Ipad tas frem. Vinduskarmene i det store vinduet mot sør er malt herlig, sterk rosa, og store og små planter fyller vindusposten. Veggene i stua har Kerry tapetsert med en jungel-like Cole & Son-tapet med aper og fugler. En gammel kjøkkenbenk fra huset er malt i en sterkt, lys grønnfarge med rosa skuffer og over benken har Kerry satt sammen en stilig collage av bilder med ulike rammer. På benken står dekorative planter, discokuler som skal bli potteplanter, sier hun – etter hvert – og en sjarmerende figur av Finn Hald stjeler vår oppmerksomhet.

Elsker utfordringer

– Hva slags bakgrunn har du egentlig, skyter vi inn.
– Jeg fullførte nesten kjole– og draktsøm på videregående, svarer Kerry, men sluttet fordi jeg var usikker på hva jeg ville bli. Hun syr barne– og voksenklær i syrommet/furtebua (!) i stabburet mellom alt det andre hun foretar seg som korsanger, musikalartist, bortimot fulltidsansatt i Fargerike, firebarnsmor og bondekone. – Hvor mange timer har egentlig døgnet ditt, Kerry Randem? –  Hun ler og sier hun gjerne skulle hatt noen flere timer i døgnet, før hun fortsetter:

– Jeg hadde så lange bein i ungdommen at jeg ikke fant passende bukser. Det gikk hardt utover symaskinen til mamma i barndommen. Jeg tror jeg ødela den. – Da gikk det blant annet i søm av klær til barbidokkene.
– Dessuten elsker jeg å ta utfordringer og lære meg nye ting, sier hun, og innrømmer at da hun lærte å tapetsere og falt for det, gikk hun virkelig inn for det. Til og med taket på badet er tapetsert i glade farger! Hun tok kurs i omtrekking av møbler og trakk om stoler. Vi ser flere fine resultater med stoff i morsomme fargesammensetninger.
– Når folk spør meg om jeg ikke er redd for å prøve nye ting, forstår jeg ikke spørsmålet, ler hun.

Multikunstner

– Da jeg handlet sjøgrønn maling til rommet mitt i ungdommen, spurte forhandleren om jeg hadde fått lov hjemme. Og det hadde jeg.
– Og det gule kjøkkenet her? Vi ser spørrende på multikunstneren. For det er hun virkelig i våre øyne.
– Da jeg sa til Jens at jeg ønsket meg gult kjøkken, sa han “ok, men du må male det sjøl”. Det gjorde hun. Litt av et arbeid! Det romslige kjøkkenet er i en varm gulfarge med felt av fugletapet. En ny benkerekke i mørk grått bryter det gule. Et ovalt mørkt bord i tre med stoffkledde stoler i rustfarge fra Møblia med en stor messinglampe hengende over etter svigerforeldrene som bodde her før dem. Gammelt og nytt i en kledelig skjønn forening!

Gården i familiens eie i gener­asjoner

Husets historie strekker seg tilbake til 1600-tallet. I den eldste stua smykker et foto­galleri veggene over den gamle velour salongen arvet fra hennes besteforeldre. Forfedrene Janna og Johannes som solgte gården til nevø og niese Ingeborg og Jens troner i de største, sorte, ovale rammene. Ingen av parene fikk noen arvinger, og nevøen Helle og kona Erna overtok. Av deres tre barn, var det Jens Andreas som var interessert og hadde mulighet til å bli gårdbruker.

– Jens mener at jeg har ansvaret inne, og han ute, men jeg må innrømme at jeg sniker meg litt utover, sier bondekona og viser til verandaen hun liker å gjøre koselig med møbler, planter og diverse, og ute på den steinlagte plassen foran huset står store, dekorative krukker med blomstrende planter. Kerry forter seg å berømme mannen med at han også er kreativ. Han er veldig god på å finne løsninger. Altså er han kreativ. Gården med alle bygningene fra låve til stabbur og sidebygning er like velholdt som den staselige hovedbygningen. Og gården fortjener egentlig en egen historie.

Ildstedene

Naturlig nok er det mange ildsteder i det treetasjes store huset, og hovedvekten av ovnene er plassert i hovedetasjen. I spisestua står en lekker, hvit kakkelovn som er restaurert og varmer passe i et rom som ofte er fylt med mange mennesker rundt det gamle spisebordet.

I den eldste stua troner en sort etasjeovn med mønsteret “Skapelsen”. I jernet er støpt bl.a. duen fra historien om Noahs ark og Eva og Adam. Ovnen er gammel, og fyres i med forsiktighet. Det samme med den staselige etasje­ovnen i TV-stua som stammer fra Ulefoss jernverk. Kjøkkenet har en stor hjørnepeis og luner det viktige samlingsstedet morgen, middag og kveld. Med så mange ildsteder er det godt å ha ved fra egen skog!