Fem ukers ferie i året. Feriepenger. Sydenferie. Storbyferie. Det har ikke alltid vært sånn.

ANNONSE

Fram til 1890-årene var det de færreste som hadde mulighet til ferie. I fabrikkene arbeidet folk i ti timer hver dag, minst. Bare søndager og helligdager hadde de fri fra jobb. I likhet med bedre lønn og kortere arbeidsdager, er ferie noe som fagbevegelsen har kjempet for.

På slutten av 1890-årene fikk typografene i Kristiania (Oslo) fremforhandlet 3 dagers betalt ferie, som de første i Norge. Arbeidsgivere som ikke ville gå med på å gi de ansatte ferie ble omtalt som herskelystne, despotiske og gjerrige. De som gikk med på å gi de ansatte ferie, ble derimot rost opp i skyene. Typografene var også først ute med feriehjem for fagforeningens medlemmer. Det lå i Lunner på Hadeland.

I takt med den økte industriali­seringen tidlig på 1900-tallet, fortsatte fagbevegelsen sin kamp for bedre lønns- og arbeids­forhold for arbeidstakerne. En av sakene fagbevegelsen jobbet for, var lovfestet ferie for alle arbeidstakere. I 1915 fikk ansatte i kjemi­grafisk industri, trykkerier og bok­binderier og bakerier en ukes betalt ferie. Fire dagers betalt ferie for verkstedindustrien og flere bransjer etter en voldgiftsdom i 1916, og i 1918 fikk Statens tjenestemenn lovfestet to ukers ferie. Arbeidervernloven fra 1936 ga lovfestet rett til 9 dagers betalt ferie.

Fagforeningene begynte tidlig å bygge både feriehjem og hytter for sine medlemmer. Folk som bodde i byene skulle få mulighet til å feriere på landet for en rimelig penge. Typografenes fagforening bygget som tidligere nevnt sitt feriehjem på Hadeland. Postfunksjonærenes forening hadde feriehjem for sine medlemmer på Skiphelle utenfor Drøbak. De som hadde råd til det kjøpte sommerhus.

Ferieloven som ga rett til tre ukers betalt ferie ble innført i 1947. I 1964 ble ferien utvidet til fire uker. Fra 1953 kunne hjemme­værende husmødre søke statlig støtte til å dra på husmorferie. Dette var i en tid der de fleste kvinner var hjemme­værende husmødre. Etter hvert som flere og flere kvinner ble yrkesaktive og andelen hjemme­værende hus­mødre ble lavere, ble behovet for husmorferie mindre. Støtteordningen til husmorferie ble avviklet i 1981.

Etter hvert som folk fikk bedre råd, var det mange som kjøpte hytter og fritidsboliger. Da restriksjonene på salg av biler ble opphevet i 1960, ble bilferie mer og mer vanlig. Det var også i 1960-årene at mange nordmenn begynte å reise til Syden. I 1976 fikk alle over 60 år en ekstra ferie­uke. Den såkalte «Gro-dagen» som skulle bli starten på den femte ferieuka, ble lovfestet i 1981. Og i år 2000 ble den femte ferieuka avtalt under tariffoppgjøret mellom LO og NHO.

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement