Reinert Hersleth smiler forsiktig. Han innrømmer at firmaet har klart seg bra gjennom korona-perioden, men er bekymret for et stadig voksende prisnivå i byggebransjen. I tillegg til nye rentehopp. Det betyr ikke at han er pessimistisk med tanke på fremtiden etter 30 år i bransjen.
Vi er på vei til Hølen. Gule åkrer lyser mot den blå, høye høsthimmelen. En skurtresker forserer sakte gjennom modent bygg og kaster ut halmen på den ene siden av maskinen. På jordet bortenfor ligger store, hvite halmballer som enorme sukkerbiter og lyser mot det gule. Det kostbare kornet fraktes bort på lastebiler mens svalene samler seg i små grupper høyt oppe i lufta hvor de mest sannsynlig planlegger turen sørover.
Innenfor veggene på det grå kontorbygget langs det som tidligere var hovedveien til Moss, møter vi sertifikater og diplomer i glass og rammer. Her er det tydeligvis en bedrift som både satser på lærlinger og på miljøet. Fargebilder av tidligere prosjekter pryder veggene og på et bord like ved inngangen ligger en tykk, glanset, fargerik katalog for Spro Havn på Nesodden. Boliger i sjøkanten med vakre bilder av salt sjø, seilbåter, lekker innredning av leiligheter, reker og blåskjell ja til og med egen fiskesuppe for prosjektet.
- Spaden er allerede stukket i jorda, forteller Hersleth, og henviser oss til møterommet hvor kaffekanna allerede står klar.
- Det startet med Thorleif, forteller han. – For tretti år siden i høst ble selskapet etablert. For ti år siden, på 20 års jubileet, tok jeg over den røde karakteristiske hjelmen med ønsker om at jeg skulle føre familiebedriften videre. Det var kanskje ingen overraskelse, men det kjentes litt rart ut der og da. Men det har jo gått bra. Vi har vokst 100 prosent på 10 år og er i dag rundt 80 ansatte, og med en betydelig kompetanse i firmaet.
- Det var med andre ord gitt at du skulle overta?
- Det lå nok i kortene, men jeg fikk valget selv. Jeg er på en måte flasket opp i byggebransjen, samtidig som det også var en mulighet som lå der og som jeg valgte å ta. Og ikke minst var det en utfordring å løfte videre det familien hadde skapt.
- Og mitt mål i dag er jo det samme som mine foreldre hadde. Nemlig å skape noe som jeg med stolthet kan overlevere til mine barn. Monica og jeg har tre barn. En gutt på 16 og to yngre jenter. Han er allerede nysgjerrig på selskapet og hva vi driver med, og er glad i å ordne og styre. Det synes jeg er hyggelig, uten at jeg vet hvor det bærer. Verden og bransjen forandrer seg fort og i dag er det viktig å ha noen muskler for å kunne overleve.
Etter en runde som befal i marinen, fikk Reinert plass både på Krigsskolen og på studier på NTNU i Trondheim. Han valgte det siste. Et valg han tok etter 2 år i marinen. Det ble fem år med Rosenborg og trønderrock før han returnerte som sivilingeniør til Østlandet og til jobb hos PEAB. I Oslo traff han Monica, hvor de bodde helt til eldstemann ble skolemoden og familien ønsket seg ut av byen. Turen gikk til Drøbak, noe de aldri har angret på.
- Jobben i PEAB var en fin erfaring jeg tok med meg inn i familiebedriften, innrømmer han. – Først som leder av ulike prosjekter, blant annet det nye politihuset i Ski, før jeg overtok som daglig leder i Hersleth.
Reinert innrømmer at han blir trigget av å bygge offentlige bygg som betyr noe for et lokalsamfunn, og gjerne bygg han selv benytter seg av i etterkant. Og legger til at kjernekompetansen til selskapet er nettopp å lage anbud på både store og små offentlige prosjekter.
- Enten det er en kirke hvor sønnen min får fireårsboken sin, eller en brannstasjon som jeg vet betyr mye for innbyggerne. Eller gå på konsert i kulturhuset Smia i Drøbak hvor noen av ungene mine er på scenen, eller en hvilken som helst konsert du opplever som bra i bygget du har bygget. Det gir meg en god følelse av å bidra i et lokalsamfunn. Jeg møter stadig folk som setter pris på prosjekter vi har gjort. Og selvsagt er det hyggelig.
Området Hersleth opererer i er fra der køen inn til Oslo starter i nord, og til Svenskegrensen i sør. Her bygger selskapet hundrevis av boliger og en rekke offentlige bygg. Han roser Vestby kommune for solid gjennomføringsevne og raske beslutninger i byggesaker.
- Det synes i markedet, hevder Reinert. - Det bygges i Vestby som aldri før, og kommunen er i en fantastisk vekst
- I Vestby legges det til rette for en sunn vekst, og da strømmer det næringsliv til kommunen samtidig som boligveksten er høy. Denne veksten er vi en stor del av takket være en fantastisk dyktig stab som synes det er gøy å gå på jobb. Og det er drivkraften vår. Vi skal ha det gøy på jobb. Den dagen noen ikke trives når de kommer inn døra her, ja da hjelper vi dem gjerne inn i et annet yrke.
I utgangspunktet ønsker Reinert seg 50% prosjekter innen offentlig sektor og 50% boliger. Med andre ord ett bein i hver leir. Men det er ikke alltid like lett å styre, og det er markedet som rår. I dag er boligmarkedet større enn markedet for offentlige bygg, og selskapet opererer både som boligutviklere og som entreprenører. Det vil si de erverver seg eiendom og utvikler det selv fra start til mål, samtidig som de blir engasjert av andre til å være partnere på større boligprosjekter. Ofte med en 50% fordelingsnøkkel. Men hovedmajoriteten av prosjekter som går nå er flergangsbyggherrer som tar kontakt for et samarbeid med oss som totalentreprenør i prosjektet hvor vi kommer tidlig inn og bidrar til verdiskaping.
- Det betyr at vi samarbeider mye med andre proffe utbyggere som eksempelvis Selvaag og på Nesodden med Merkantil bygg. For å nevne et par. Å få henvendelser om samarbeid fra store entreprenører er noe vii er stolte av. Vi har en god stab av både entreprenører og ingeniører i egne rekker, samtidig som vi henter folk fra distriktet til å jobbe for oss. Vi går i liten grad til utlandet for å hente arbeidskraft. I tillegg satser vi stort på lærlinger, og har et godt samarbeide med Vestby videregående.
- Målet er at 10% av arbeidsstokken er læringer som vi igjen ansetter når de er ferdig utdannet. Det gir rekruttering til faget, og håndverkere til egen bedrift. Jeg ser det også som et samfunnsansvar både overfor unge mennesker som ønsker å komme seg inn i denne bransjen, men også et løft for bransjen i seg selv.
Hersleth innrømmer at han trives i bransjen, og ikke minst møtet med mennesker. I tillegg er det en dynamikk i byggebransjen som han opplever som givende. At han får lov til å sette fotavtrykk i de kommunene han har prosjekter i er en annen og viktig drivkraft.
Når vi spør hva han mener om arkitektopprøret svarer han at det opprøret skjønner han godt. Han inviterte arkitekter fra den gruppa til å delta i et byggeprosjekt i Fredrikstad nylig uten å få napp, men mener for mange arkitekter, særlig de unge, er for opptatt av å legge igjen egne spor enn å ta hensyn til omgivelser og vakker utforming.
- Hva er utfordringene i egne prosjekter?
- Det er å planlegge rasjonelt. Være trygg på det bygg-tekniske og ikke minst ha god hånd om logistikken. Det er enormt mange detaljer som skal på plass, og disse skal komme i riktig rekkefølge. Ikke jobbe med rumpa først. God oversikt er viktig. Det er også viktig verken å sprekke på tiden eller på økonomi. Vi har en rekke parallelle prosjekter gående i Vestby, Spydberg, Nesodden, Moss, Oppegård og Fredrikstad. Blant annet. Det krever at vi har oversikt. Før var jeg involvert i alle prosjekter, ned til minste detalj, slik er det takk og pris ikke lenger. Nå har jeg gode medarbeidere som styrer ulike prosjekter slik at jeg kan komme meg hjem til familie, båten og tennisbanen, forteller han med en god latter.
- Å ta vare på gode medarbeidere er viktig. De vokser ikke på trær. Det er snarere langt mellom hver av dem, og vi er heldige som har hatt medarbeider her i flere tiår.
- Hva med utfordringer for bransjen?
- Det er selvsagt den generelle prisveksten på alt fra strøm til råvarer, og en betydelig renteheving. Flere prosjekter er rett og slett blitt for dyre og lagt på is, mens prosjekter vi allerede har inngått avtale om selvsagt må finjusteres med tanke på økonomi.
- Vi ser på andre måter å bygge på som både kan være økonomibesparende og miljørettede. Vi har en egen fabrikk i Østfold hvor vi produserer hele vegger ferdige med panel, vindu, isolasjon og det hele. Dette gjøres innendørs, og det forenkler byggeprosjekter samtidig som det er økonomisk fornuftig. I tillegg bygger vi etasje-skillere i massivt tre. Til dette nyvinnende prosjektet får vi støtte av blant annet Innovasjon Norge, og de 40 første leilighetene som får denne løsning skal ferdigstilles i Rygge om ikke lenge.
Reinert er ikke i tvil om at de neste par årene vil bli utfordrende, og at det er viktigere enn noen gang å være godt framme i skoene. Selskapet har 2500 boliger «i banken» som skal bygges de neste 25-30 årene, og har dermed en sikkerhet å lene seg på. At alt er blitt dyrere mener Reinert er noe bransjen bare må venne seg til.
- Jeg må få trent, mer, sier Reinert med et sukk. – Jeg bruker en del tid på tennisbanen, men ikke nok trening ifølge kona. Og så trives jeg i båten. Bare å dra inn bak Håøya og kose seg i Drøbaksundet er herlig. Må ikke alltid på langtur. Det skal jeg bli litt flinkere til. Å være sammen med familien er viktig, enten det er en skitur, på hytte eller i båten.
- Trives med å dra fra kontoret og sette nesa mot Drøbak. Greit å ha kontor i en annen kommune enn den du bor i. Jeg henter mye kraft på fjorden når sola varmer og kvelden er mild og god. Og kraft kan være viktig å samle opp med tanke på den tiden vi skal inn i.
- Tror selskapet er godt skodd for framtiden, så får også jeg se å få joggeskoa på meg litt oftere slik at det ikke er meg som viser dårlig form, sier han smilende.