Biler og båter har vært Knut Chr. Hallans liv så lenge han klan huske. (Arkivfoto fra sist gang VN0121 ):

Nok engang sitter vi foran grillen til en av sportsbilene Knut Chr. Hallan har plassert i stua i sin del av huset i Son. Kona Gro har sin del i loftsetasjen hvor symaskinen brummer lavt. Flagget på terrassen er oppe, og i år som i fjor er terna på sildefiske i sundet nedenfor oss. Regnet slår mot ruta og et par cabincruisere sklir bensinvennlig gjennom sundet i retning Moss. Når vi plasserer fingrene på tastaturet dukker spørsmålet opp: Hvor skal vi begynne?

Mye på trykk  (artikler )

For vi vet jo at Hallan er vært mye på trykk. Både i Sommermagasinet og i andre medier. I en liten landsby som Son skal man være forsiktig med å stikke nesa for langt fram. Slik er det bare, og det gjelder ikke bare for Son, men for alle små landsbyer i Norge. Janteloven kakker til deg på haka om du er for eplekjekk. Men det er ikke Knut som har invitert oss, vi har selv bedt om et møte, og nå er klokka 10. Kaffen er servert og Knut er litt sliten.

– Vi går inn til meg, sier han. – Det var en hard seilas i går, innrømmer mannen som for få dager siden fylte 75 år. At han rakk å bli 75 var ingen selvfølgelighet for få måneder siden, men det kommer vi tilbake til.
– Det blåste jo noe helt for…….basket. Vi trodde vi hadde kontrollen men så var det en metallring og en trinse som ikke tålte kraften fra vindkastene og plutselig hadde vi verken seilføring eller kontroll. Det ble litt hektisk om bord, men vi fikk etter hvert til en viss grad orden på sakene. Det var strabasiøst for hele mannskapet, og for en kropp som min akkurat nå, helt i grenseland for hva jeg burde drive på med. Men da ordene “bryte løpet” kom opp, beit vi det kjapt i oss og fullførte regattaen. Noen pallplass ble det imidlertid ikke.

Stolt æresmedlem

Det var i utgangspunktet æresmedlemskapet i Soon Water kystlag vi kom for å snakke om, men slik blir det aldri når vi setter oss ned foran Hallan. Mannen som alltid har hatt flere baller i lufta samtidig. Men vi tar den ballen vi kom for å sparke ned først.

– Kom det overraskende på deg? Æresmedlemskapet?
– Ja, veldig. Og ikke mindre hyggelig av nettopp den grunn. Det var hyggelig ord på diplomet. Styret ga imidlertid klar beskjed om at det ikke fulgte noen særfordeler med æresmedlemskapet. Ingen flere båtplasser, ikke noe gratis, snarere en forpliktelse til å yte enda mer, legger han smilende til.
– Men det er gøy fordi kystlaget seiler i medvind akkurat nå. Det er en rekke vakre båter langs bryggene, 12 til sammen skal det bli, og som kommunen har reparert på en helt fortreffelig måte. Og det på rekordtid. All ære til kommunen for det. Vi har også et godt samarbeid med kystkultursenteret og etter noen turbulente år vil jeg si at vinden har løyet betraktelig. Det er god stemning i laget.

Denne slippen ønsker Knut å åpne

– Nå er ønsket å få tralla på den vesle slippen ved kystkultursenteret i drift igjen slik at vi kan restaurere båtene våre på land i egen havn. Det betyr at vi må åpne brygga, og kanskje bygge en levegg mot sør på det vesle huset tralla står under, og en glassvegg mot nord slik at det blir innsikt for publikum. Får vi til dette hadde vært en like stor publikums-suksess, som vi ser trebåtene langs brygga er i dag.
Døden nær

– Hva med 75 års feiringen?
– Den gikk bra. Måtte dessverre begrense gjestelista på grunn av plassmangel, men jeg tror alle koste seg. Det gjorde i alle fall Gro og jeg. Det vanket hyggelig ord og mange fine gaver.

– Men det var ingen selvfølge at det ble feiring?
Det er som om det glir en liten mørk sky foran fjeset til Hallan når han forteller om sin korona-opplevelse.
– Vi hadde jo som følge av vår allmenntilstand jobbet hardt med å unngå å bli smittet. Både Gro og jeg. Nærmest full isolasjon, albuehilsen når det en sjelden gang var nødvendig, og flere meters avstand. Men i mars ble vi smittet.
En ferietur til Frankrike var akkurat ordnet, og vi hadde ikke før landet i Frankrike før vi merket symptomene begge to. Vi lette desperat etter en returflight, og da vi var tilbake i Norge igjen var det å ringe 113 og så rett på Kalnes. Der lå jeg i 28 dager, store deler av tiden med pustehjelp, dobbeltsidig lungebetennelse, jeg måtte ha hjelp for å snu meg i senga og for sikkerhets skyld fikk jeg sykehusbakterier i blodet. Jeg hadde skyhøy feber, høyt blodtrykk, hurtig puls og elendig blodverdier.

Legene var usikre

– Situasjonen var en tid så kritisk at Gro og sønnen min ble tilkalt fordi legene ikke var sikre på om jeg ville overleve. Jeg ble flyttet fra infeksjonsavdelingen til en post for høy-observasjon.

– Kunne du tenke klart?
-Ja, jeg lå og solgte unna og fordelte båter og biler. Hvem skulle få hva og huset i Frankrike kvittet jeg meg med. Men så kom bildene av Gro og av på barn og barnebarn og selve livet opp i hodet mitt. Det flyttet de depressive og negative tankene mine til side, og så bestemte jeg meg for at dette skulle jeg klare.
– Jeg har kjørt rally, har hatt to hjul i grøfta flere ganger, men uten å miste kontrollen. Båter som var på vei til fyllinga hadde jeg klart å sette i stand og få til å seile igjen, nå var det på tide å få meg selv på rett kjøl igjen, tenkte jeg. Jeg motiverte en enorm vilje til å klare meg, og det eneste jeg fokuserte på var å komme meg på beina.
– Jo, det ble en hyggelig 75-års dag.

– Kan du nevne at vi trenger en ansvarlig voksen til å se litt etter Sally lll?

Et klenodium av en 30 fot stor skjærgårdkrysser fra 1921 som elsker å seile, og som vedkommende kan bruke fritt. Gjerne en dame.

Sally III og trebåtene langs brygga i Son er en turistattraksjon

– Hva med Oslofjorden? Neste protestaksjon? Jubileumsboka? Billøpet du tenkte å delta på for kort tid siden før fornuften grep deg i nakken og holdt deg tilbake? Båten du skal seile opp fra Isegran? Knarren du skal restaurere. Teltet på Lervik båtbyggeri, eller trebåtsamlingen 9-10 juni?

Knut Christian smiler. Vi tar det siden. For vet du hva? Alt er lov bare du har lyst. Og at den ene dagen, etter den andre….ikke visste jeg at det var selve livet.

– Hva setter du mest pris på Knut: Bil eller båt?

– På Gro!