Dating – relasjon: Håndtere reaksjoner

Andres grenseløshet, eller valg og behov for å stille opp for alle, kan også reflektere hva de forventer av deg. Må du gjøre det på samme måte, eller kan dere tåle å være forskjellige?

Er de som «alltid» stiller opp for andre forresten egentlig grenseløse, eller er det et bevisst valg som gjør at de er tilgjengelige for andre? Og er de så tilgjengelige som de kan virke mon tro?

Å stille opp for andre kan gi en god følelse, særlig dersom belønningen er ros og takknemlighet.

Det er ikke like hyggelig når det kjennes som et krav at du skal være tilgjengelig og hjelpsom.

Hvordan kroppen din har det når du møter reaksjonen hos dem som forventer noe av deg, handler gjerne om hvordan du tåler det du får tilbake når du sier nei.

Det handler om du føler at også dine behov blir sett og lagt merke til. Eller om det derimot oppleves som om det bare er du som skal være til for andre. Er alt du gjorde for dem tidligere glemt?

Du kan være en som legger listen høyt for deg selv. Innsatsen blir ikke så godt lagt merke til fordi du uansett tar på deg oppgavene.

Hva trenger du for ikke å la den andres reaksjon gå så sterkt inn på deg.

Når noen blir skuffet over at du trekker deg unna eller setter grenser, hvem handler dette egentlig om. Er det du som stiller for lite opp, eller er forventningene til deg for store.

Skal den andre skjule sin reaksjon, eller kan du lære deg å tåle andres følelser uten å gjøre dem til dine.

Uten å være en som absorberer følelsene, men som klarer å sende dem tilbake som et speil.

Vil noen manipulere deg, når de viser hvor ille de synes det er at du ikke stiller opp, eller gjør det på deres måte, eller mangler de bare et filter slik at alt skinner gjennom.

Jeg har selv ikke så lett for å skjule hva jeg føler, kroppen min viser det ganske tydelig. Det betyr ikke at jeg ikke tåler endringen eller avslaget hos den andre. Det handler stort sett om at jeg får en umiddelbar reaksjon som trenger tid på å bearbeides, slik at jeg kan venne meg til at forventingen ikke ble tilfredsstilt, eller møtt. Og å så akseptere endringen

Hvor sterkt det reageres har selvfølgelig mye å si.

Det kan være vanskelig å skjule den kroppslige reaksjonen, men å styre hva man sier bør være mulig.

Ved å bli oppmerksomme på hvordan vi reagerer, er det noen valg det er mulig å ta. Enklest er ordene vi velger å bruke.

Blir du møtt med fornærmelser og negative utbrudd, handler dette om den andres dårlige oppførsel og ikke om hvem du er.

Hva krever du av andre forresten, kan det være at kravet er for stort, husker du på den andres behov i det hele, på tiden de skal bruke, på at verden handler om mer enn deg.

Hvis du ikke forventer så mye av deg selv eller andre, blir du heller ikke like skuffet når resultatet ble et annet, eller like sliten fordi du egentlig har strukket deg for langt.

Se for deg hva som er realistisk i akkurat denne situasjonen. Hva har du opplevd tidligere med denne personen, eller med andre, og hvordan gikk det da?

Et av de viktigste verktøyene vi har er selvfølgelig hva kroppen forteller oss. Det forutsetter at du kjenner igjen signalene.

At du har begynt å sette grenser betyr antakelig at du også har kjent etter i kroppen at dette er noe du trenger å gjøre.

Selv om du har lært deg å ikke forvente det «umulige» av andre eller deg selv, både når det gjelder oppgaver og oppførsel, er det lett å glemme seg, og å tro at i dag blir det annerledes. Da kan man bli skuffet på nytt.

Hvis du tror at den andre vil endre seg og sin måte å reagere på, vil det antagelig bli værre for deg for hver gang dette ikke skjer. Hvis du innser at det er sånn denne personen håndterer disse situasjonene, kan du forhåpentligvis slippe tak og lettere slutte å bry deg så mye.

Det den andre sier eller gjør, er kanskje ikke en så stor greie, men når vi tar noe personlig kan det bli mye større.

Christina Mjellem, Gestaltterapeut, parterapeut og veileder
Kontakt Christina
Terapeuten sin nettside