Siden åpningen våren 2014 har Hallanderiet blitt møtt med begeistring av både soninger og tilreisende. De har også mottatt en rekke bidrag i form av gjenstander og historier. Son hadde et svært omfattende handelsliv, noe som overrasker mange. Her var skipsbyggings- og skipsreparasjonsvirksomhet, en hermetikkfabrikk, fire kolonialer, to bakere, samt sagbruk, meieri, skomaker, frisør og barberer, telegraf, fiskebutikk, kiosker, sigar- og fruktforretning, hotell, pensjonat og restauranter. Son har også hatt postkontor, dampskipsekspedisjon og rutebil. Det meste av dette er borte nå.

Hallanderiet holder til i Elim-gården i Storgaten i Son, like ovenfor Son kro.

Elim-gården ble tidligere brukt som søndagsskole. Etter at Hallanderiet åpnet, har det hatt om lag 2000 besøkende. Spesielt lørdager og søndager har vært travle besøksdager. Jul i Hallanderiet har vært gjennomført i hele desember. Nå er julepynten pakket ned, og vintermånedene brukes til å arbeide med en ”damesalong” på loftet. Barberstolen til Karterud er på plass i museet. Denne skal brukes som intervjustol der historier skal fortelles.

Flere gjenstander krever mer plass.

Derfor monteres glasshyller i vinduene for å få plass til flere gjenstander. I annekset skal det bli ”brukt antikk”, der en del duplikater fra den private samlingen kan selges til de som er interessert. Inngangspengene dekker de faste utgiftene til strøm, kommunale avgifter, forsikring, alarm osv. Det er imidlertid langt fram til Hallanderiet gir overskudd. Hallanderiet har fått bidrag fra Soon Sparebank, Lions og andre foreninger. Ekteparet har også mottatt Son Næringsforenings ” Englepris 2014″, noe de er meget takknemlige for.

Innimellom travle dager på Hallanderiet har Gro og Knut Hallan fått tak i en Opel Blitz lastebil.

Hans Jacob Hansen, som drev Aimar Hansen eftf, var kjent for sin Opel Blitz som ble brukt i en årrekke, og som ble kalt Blåmann. Bilen som Gro og Knut har fått tak i, har stått på en låve siden 1987, og det er en god del som må fikses på den. Bilen er ikke fra Son, men den er identisk med den som Hans Jacob Hansen hadde.

Fram til sesongåpningen ved påsketider vil Hallanderiet være åpent etter avtale.

-Det viser seg at jungeltelegrafen er like effektiv som allverdens sosiale media. Folk som har vært her før, forteller til andre at ” dette lille museet MÅ du få med deg !”

SMILEGARANTI

Gimmick’en med å gi smilegaranti for entrebilletten kr 60,- er litt artig, forsetter Hallan. Du kan velge om du vil betale når du vil gå inn eller ut.  Hvis du ikke smiler fra øre til øre når du går ut, er besøket gratis ! Til nå har alle bidratt med entre.

Hvem er det som besøker Hallanderiet?

Det er litt væravhengig. Er det litt dårlig vær kommer de som har vært der før men vil se mer. Så kommer de som har tenkt lenge på å ta et besøk, men denne gangen tok de seg tid. I år har det vært museumsvær, ikke så bra at man blir fristet av badestranden, og ikke så dårlig at man ble hjemme. Det er folk i alle aldre, også barnefamilier har glede av dette. Alle får ” hakaslepp” idet de kommer inn, for her er det mye å se på en gang !

STOR GLEDE AV BARONESSEN

Alle som driver en publikumsaktivitet, drar nytte av båten som om sommeren går fra Oslo til Son. Med to avganganger pr dag i skoleferien kan folk være turister i Son i nesten 5 timer fra kl 12 til 17.

Så har jo Son blitt hyggelig, en perle langs fjorden, med hyggelige gallerier, cafeer, butikker og restauranter. Veteranbåthavn og stor gjestehavn, og Pol. Og Kystkultur.

-DAMESALONGENS barneminneutstilling, hva mener dere med det?

– I fjor hadde vi brudesalongen, i år ble det barneminneutstilling. Med barneminner, barneleker, barnebøker, barneklær. Folk blir glade når de ser ” Hardyguttene”, Bobsybarna og Nancy Drew bøkene. Og Barnetimeboka med en liten Solo og 10 øres godteri i spisspose. Og malerskrinet fra Alf Bjercke og byggeklossene i tre. Dukkevognene fra 50 og 60 tallet.  Gro Hallan har stått for årets suksess ved å lage denne spesialutstillingen, som vil fortsette neste sesong også. Husker du fortellingen om Lille Svarte Sambo, forresten ?

Hallanderiet mangler for øvrig en gutte Matrosdress og en djevel skøytelue, hvis du har en liggende. Helsetrøya kom etter en etterlysning. Hvem husker ikke den?

Høydepunktet i år var utdelingen av Hallanderiets Ærespris 2017, i år gikk den velfortjent til Solveig Tveter som sammen med sin mann drev Reidar Tveter Ass. Kolonial i Son, senere drev Solveig Soon Manufaktur i 25 år, i alt 36 år i næringslivets tjeneste ! Ordfører, Velformann og Næringsforeningsleder sørget for en fin seremoni. Tidligere er Sonja Nyland, Solveig Homme, Jorun Johnsrud blitt tildelt De Flyvende Hallanderes Ærespris. Nå er man i tenkeboksen for 2018 prisen. Det skal være en kvinne som har bidratt i Sons handels og næringsliv. Forslag mottas  på verdige kandidater !

SOON HERMETIKFABRIK er et viktig innslag i Hallanderiet, og samlingen Soon emballasje øker hele tiden. Utstillingen vil fortsette med stadig nye elementer. Hermetikken eller sildefabrikken var veldig viktig i Son fra 1916 til den brant i 1965.

Vi leter etter de rammene som brislingen ble tredd inn på før røking, forteller Hallan. Og de myntene eller sjetongene damene fikk for hver stang de tredde. Som kunne veksles in for penger på lønningsdagen. De jobbet akkord og det var eget lønningskontor, forteller de entusiastiske ”museumsdirektørene”. Er det noen i Son som kan bidra med opplysninger som jobbet på fabrikken ?

ØNSKER MER FRIVILLIG HJELP

Selv om Hallanderiet har noen museumsvikarer blant De Flyvende Hallandere, ønskes flere for å holde museet åpent mer. Det tenkes på noen som er blitt pensjonister, eller har en ledig lørdag eller søndag. Hallans understeker at opplæring kan gis i litt Soonshistore, men stort sett ønsker folk bare å oppleve gamle dager. Produktene taler for seg selv, en slags ” Memory Lane”. Gjestene opplever Brylcreme , Old Spice og bokstavkjeksbilen fra Sæthre. Og Coctailbladet til kr 1,50 i 1961 kjøpt hos Hans Pedersen i Son. Blue Master, Teddy uten filter, Rød Rev Eventyrblanding, Hjertebladet og Rommantikk  og Wild West til kr 0,15.

Til Hallanderiet åpner igjen i mai, er alle grupper velkomne etter avtale. Sykubber, Lionsclub’er, Eldresentere, skoler og Frivilligsentraler. Men det må avtales på forhånd. Det var artig å stikke innom dette stedet. Skattekisten i Son  eller skrinet med det rare i !

Er det ikke litt vemodig ? , spør vi ekteparet Gro og Knut Chr. Hallan, som i snart 6 år har drevet privat museum i Son sentrum.

Det er klart det er, men vi må være litt realistiske. Når helsen svikter og alderen tatt i betraktning, er det fornuftig å gi seg mens vi enda har krefter. For det har tatt tid og krefter å bygge opp, og det vil ta tid og krefter å avvikle. Så vi begynner nå.

Dere har holdt museet åpent litt ekstraordinært nå i vinter?

Ja, reaksjonene på at vi legger ned, mangler ikke og vi har tatt imot etternølere som til nå ikke har vært her. Og vi har bedt givere fra Son, som over disse årene har gitt ting til museet, å komme og hente ting de vil ta vare på selv. Men det vi kaller Sons samlingen, vil bli pakket ned og tatt vare på i håp om å finne en anledning til å stille ut dette igjen, før eller siden. Vi drømmer om å lage en liten Sonshistorieutstilling hvis muligheten byr seg. Emballasje og handelsutstillingen derimot, ønsker vi å selge samlet til noen som vil kunne vise dette til publikum et annet sted. Når du har samlet i 50 år, er det viktig at samlingen ikke splittes opp og selges stykkevis og delt. Men går det ikke å finne en ny entusiastisk driver, må vi nok akseptere å selge godbitene på auksjon. Det er ikke gjort i en fei, da det er ca 12500 gjenstander og det vi kaller landets fineste emballasjesamling. Vi er i kontakt med mange interessenter og museer, så vi finner nok en løsning. Vi har litt tid fortsatt.

Mens vi er på besøk dukker det stadig opp noen som kommer innom og det er interessant å se deres reaksjon når de kommer inn. Det er nesten som et kultursjokk å komme inn i lokalene, som minner deg om gamle dager.

Ja folk får ” hakaslepp” når de kommer inn for første gang: Ja, her var det mye å se! Husker du den ? Sånn brukte bestefar ! Ja, her henger Romantikk og Coctail og Alle Kvinner og Nå og Aktuell! Og der står Old Spice, Brylcreme og 4711. Og se…. Ja det er riktig… Kong Olav røkte Teddy !

Det er lov å gå bak disken, sier Gro Hallan, som viser manufakturavdelingen bak dropskarusellen. Her er alt lov, ta gjerne bilder, ta på produktene og lukt og kjenn. Det var noe annet når vi vasket opp med Sunlight og brukte PEP i gulvvasken.

Huset skal neste generasjon Christian og Camilla Augusta Hallan overta, men de har ikke anledning til å drive museum. Det skal bli Aktivitetshus. Det skal bli aktiviteter for barn og voksne, så det blir fortsatt lys i vinduene!

De er i sin beste alder og har masse ideer, så det blir sikkert bra, sier Knut Chr. Hallan, men du får høre med dem etter hvert. De er kreative og er ikke redd for å gå litt andre stier enn folk flest, så Storgaten 33 får nytt liv, det er sikkert ! Men museum blir det ikke. (Det ble endring i planene.  Hallanderiet i Son ble solgt. sommeren 2020 . Eieren sto selv for salget 17. sep. 2020 —. red.anm.)

-Hva med lastebilen, skal den beholdes når det ikke blir museumsdrift?

-Nei, den er til salgs for kostpris 50 tusen, og den synes vi hører med i Son. Den er blitt en del av Sonsbildet. Det er allerede et par interessenter, så den bekymrer oss ikke, Byggenummer 680 fra Auto Karosserifabrikken på Kambo ble levert 10. Juni 1951, er relativt original og i dag en sjelden doning, sier bilmannen Knut.  Jeg har vært inne på tanken om en liten dugnadsinnsamling, slik at Alex på Kystkultursenteret kunne bruke den og at den fortsatt ble en del av bybildet.

Det er en ting jeg har lyst å få frem, fortsetter Knut.

Hallanderiet har så absolutt svart til våre forventninger, og gjestebøkene beviser det. Og 5 ganger Hallanderiets ærespris utdelinger har vært viktige. Flotte damer som Sonja Nyland, Solveig Homme, Jorun Johnsrud, Solveig Tveter og Else Karin Hestvik har alle betydd mye for handels og næringslivet i Son og fortjente oppmerksomhet.

Vi har fått dette til å gå rundt uten økonomisk støtte og besøket og interessen har vært økende etter hvert som jungeltelegrafen har gått, men det er også klart at dette ikke ville gått rundt dersom husleie og lønning ble et tema. Det har aldri vært meningen fra vår side.

Vi runder av besøket, får med oss en Kongen av Danmark på vei ut i februarkulda. Vår umiddelbare tanke er om det er noen i vårt nærområde som har plass og anledning til å videreføre  denne kulturelle perlen. Det er jo en Skattekiste som nå blir lukket!