Reisen til Gili går vanligvis via Bali med båt til Lombok. På min siste tur dit i 2015, hadde de enda ikke en vanlig kai, så alle måtte vade den siste biten inn til land. Turen derfra og ut til Gili Travanang gikk litt lettere, siden den båten mestret bedre det grunne vannet. Det var til og med en slags landgang slik at vi kunne gå tørrskodd ombord. Båten ble fylt opp med all slags varer som skulle ut til øya, pluss oss som skulle bli med dit ut. Vi var nok fem og tjue mennesker i en ganske liten båt, men det ble da sitteplass til alle. Avstanden fra havet til båtripa var ikke mye å skryte av, men vi kom fram.

Ankomsten til Gili Travanang var ganske annerledes med en helt annen standard på alt. Kaia var ganske bra, ingen vading, og lett å finne fram til det meste. Giliøyene er for små til å ha egen produksjon av betydning for økonomien, og lever av turisme. Denne største øya er tre kilometer lang og to kilometer bred og den eneste av øyene med litt høyde. Det er av stor betydning nå som vannstanden stiger.

Da Japan okkuperte diss øyene under den andre verdenskrig bygget de tunneler på Gili Travanang for å kunne yte bedre motstand mot Amerikanerne da de og andre allierte angrep.

I dag er Gili Travanang et fristed i Indonesia uten motoriserte kjøretøyer og et veldig godt sted å nyte ferie og fridager. Men, jeg vil tilføye at strømmene langs disse øyene når tidevannet kommer, er usedvanlig sterke. Å spørre de lokale om råd er fåfengt, fordi de er så vant til å aldri fortelle ting som kan oppfattes som uønsket eller farlig. Dessuten kan det jo gå ut over deres egen forretning enten dette er utleie til snorkling eller dykkeutstyr. Da jeg kom til Indonesia var jeg enda ikke oppmerksom på dette, og gjorde mine erfaringer som ikke alltid var så behagelige. I Indonesia er alle oppdratt til å bevare harmonien, som de selv kaller det, og derfor er nyttig og nødvendig informasjon om steder og aktiviteter som kan være risikable aldri merket. De lokale vil heller sjelden eller aldri fortelle om det.

I store deler av Asia er det lite regulering av trafikken. Antall kjøretøy overstiger langt dimensjonen på veiene og det er lite kontroll av kjøreferdigheter og kunnskap om trafikkregler. Mange steder kan du uten opplæring kjøpe deg et sertifikat for en hundrelapp eller to og det gjelder for alle kjøretøy til og med busser og trailere.

Konsekvensen av dette er selvsagt forferdelig. Indonesia er allikevel et flott sted å feriere så lenge du blir hentet på flyplassen, drar rett dit du skal og nyter strandlivet og servisen til du reiser hjem igjen. Selamat jalan.

www.robertstravelstories.com