Flere gitarer ved fjorden

For når CD-salg har forvitret og inntektene fra streaming ikke er nok til å dekke opp en god årslønn, er festivaler redningen for en rekke gode musikere. Det betyr imidlertid ikke at ting kommer av seg selv, skal vi tro Kvinge rett.
– Nei, det er å jobbe på, forteller han med et smil.

Optimistisk festivalgeneral

Frank Kvinge er udiskuterbart en optimistisk festivalarrangør. Fra han startet forsiktig i 2013, hvor noen av hans egne gitarelever inviterte til konsert i Badeparken, samtidig som Færder-seilasen ble avviklet og fjorden fylte seg opp med hvite seil, har Kvinge hatt vind i seilene med sin festival «Gitarer ved fjorden».

Kanskje av og til litt sidevind og en smule skvalpesjø, men nok vind til å komme seg trygt til kai med både band og solister. Selv om det langt i fra bare er gitarer som har bidratt til gode musikalske opplevelser disse årene. Snarere tvert imot er det riktig å si. Spennet og variasjonen er stor når det gjelder musikalske innslag. Her er det alt fra saftig pop til sart gospel. Noen lokale musikkrefter kjemper hvert år om oppmerksomhet samtidig som erfarne musikere fra inn og utland krydrer festivalen. Her er det musikk for de yngste og velbehag for de som har lyttet til musikk en stund. En melodi som er samme i år etter år er variasjon og kvalitet.

Tre helger med musikk

Hvorfor tre helger? Betyr ikke det masse ekstra arbeid og dyrt med leie av utstyr?

Frank smiler og forteller at han i løpet av årene har kjøpt inn det meste av utstyret han trenger selv, og at utfordringen først og fremst har vært å samle seg rundt ett sted å arrangere konsertene. Og å komme til enighet med agenter.

Jeg har blitt en kasteball mellom ulike arenaer. Fra Kirkeparken, til området ved dansegulvet og scenen, til en håpløs snartur innom Bankløkka, som selvsagt ikke er noen konsertarena. Med en liten ansiktsløftning på den gamle scenen i Badeparken så hadde dette vært et fantastisk konsertområde. Det funker fint på mange måter i dag også, men kunne med ganske enkle grep ha blitt så mye bedre. Men det er en annen diskusjon, legger han kjapt til.

Nå forholder jeg meg til det stedet jeg startet i 2013, som på mange måter er en fantastisk konsertarena. Selv uten seilbåter i solnedgang. Jeg har danset soldans og vært i kontakt med solguden så det meste er under kontroll når det gjelder været. På markedssiden har jeg fått med meg Eivind Smith, så jeg regner med at det er tempo på reklamesalget, humrer Frank.

Satser på kvalitet

Frank selv har lang fartstid som gitarist sammen med de beste musikerne i USA. Et mangeårig opphold i «statene», både som musikkstudent, musiker og komponist har vært med på å forme hans musikalske hverdag. Han har selv gitt ut flere album og høstet solide kritikker for både musikken sin og måten han spiller gitar på. I 14 år levde han av å være profesjonell musiker i USA, med eget band i Chicago allerede som 22-åring. Musikkritikere har karakterisert hans gitarmusikk som del bluesy, dels spansk og dels heilnorsk. Han blander stilarter og har et eminent strengearbeid, kan vi lese.

Så nå viderefører du dette til dine festivaler?

Ja, jeg ønsker å levere gode festivaler, og hvor flest mulig får noe de liker. Derfor er artistene i år alt fra Sissel Kyrkebø til Espen Lind. Fra Odd Norstoga til Drøbak Gospelkor og fra Helene Bøgsle til Spellemannpris-vinner Amund Maarud. Og mange flere artister. Konserten med Espen Lind i august har tatt helt av når det gjelder billettsalg, og selv om vi er utendørs i Badeparken er det begrensninger på hvor mange publikummere vi får lov til å ha inne på grunn av sikkerhet.

Mye å tenke på

Eivind Smith legger til at det er mye å tenke på før de kan kjøre festivalene i gang.

Hele området skal sikres, det skal lages Ros-analyser for de ulike områdene, teknikken skal på plass, artistene skal ha sitt og publikumsområdet skal være slik at alle har det hyggelig. På markedssiden er det også mye å ta tak i, for ting koster penger, understreker unge Smith.

«Gitarer ved fjorden» ønsker å bidra til at Drøbak er en skikkelig kultur/festivalby, men det koster. Vi må ha 6-700 på hver konsert for å stå oss, i tillegg må vi ha alle frivillige på plass. Her er det bare å melde seg til tjeneste, forteller Smith.

Mye av drivkraften vår er ren entusiasme, understreker Kvinge og Smith. – Vi høster ikke verken mange pensjonspoeng eller blir særlig rike av dette arbeidet, men det gir glede i hverdagen og det teller mye. Klarer vi å glede andre blir det enda hyggeligere, og med årets artistliste skal det mye til for at ikke hundrevis av mennesker vil glede seg over å komme til Drøbak på festival, mener Kvinge og Smith.