Priyanka Sirohi vokste opp i enkle kår i India sammen med moren og broren sin. Priyanka forteller at moren jobbet hardt for at de to barna skulle få gå på skole. Drømmen hennes den gang var å bli sivilingeniør, hun elsket biologi og matte. – Jeg var dårlig i språk, sier Priyanka. En av lærerne hennes på videregående skole ga henne en bok av Daphne du Maurier for å få henne interessert i litteratur og språk, men det var først senere at det ble noe fart i dette. Men da tok hun til gjengjeld en bachelorgrad i engelsk litteratur. Hun nevner betydningen av bibliotekene, en gratis kilde til kunnskap på alle områder.
Etter at Priyanka kom til Norge, har hun tatt en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsfag ved Oslo Met. Nå jobber hun som arkivar i Vestby kommune, og årsstudiet i arkivkunnskap kommer sikkert godt med. Alle skjemaer og alle inngående og utgående dokumenter skal arkiveres i kommunens database. Dette krever nøyaktighet og orden.

Kjærligheten

Det var kjærligheten som førte Priyanka til Norge. Hun traff sin norske mann på nettet, og kom hit for 22 år siden. Vi spør hvordan det var å flytte fra India og hit. Mange som kommer hit opplever at vi nordmenn holder oss mye for oss selv sammen med familie og nære venner, og at det derfor ikke er så enkelt å bli inkludert i det norske samfunnet. – Det var ikke vanskelig i det hele tatt, sier Priyanka. – Kanskje fordi jeg ikke er så utadvendt selv, jeg er nok litt introvert, jeg passer egentlig godt inn her, sier hun med et smil. Priyanka og familien kom flyttende til Vestby i 2007. Hun og mannen har to barn, en jente som nå er 21 år og en gutt på 14. Etter 13 år gikk ekteskapet i oppløsning, og etter noen år prøvde Priyanka å finne en ny kjæreste via datingsider på nettet. Hun forelsket seg igjen, men denne gangen var det ikke gjensidig. Priyanka ville gjerne vise sin kjærlighet ved å skrive til den utvalgte på hans eget språk, altså norsk. Det hjalp ikke, og for Priyanka endte det med kjærlighetssorg. Men dette ble starten på diktsamlingen «Et hav av ønsker».

Et hav av ønsker

Priyanka forteller at hun alltid har skrevet litt, som barn lagde hun tegneserier sammen med broren sin. Hun var utsatt for en trafikkulykke da hun var helt ung, og etter det begynte hun å skrive dikt på engelsk. – Det må ha skjedd noe i hjernen min, sier hun. Etter dette visste hun at hun kunne skrive.
Kjærlighetsdiktene hun skrev i voksen alder ble altså ikke verdsatt av den utvalgte, men det ble starten på noe helt nytt. Priyanka forteller at diktene er skrevet til barna, til mannen som ikke ville ha henne, om livet, om sorgen. På en måte ble diktene en slags terapi for henne. Og akkurat dette er viktig for Priyanka, hun håper at leseren kan kjenne seg igjen, at ordene kan være til hjelp for andre, at de kan være en motivasjon i hverdagen. Her er kjærlighet, håp, humor og altså motivasjon.

De fleste illustrasjonene og fotografiene er Priyankas egne og viser at hun har flere kreative sider. Hun sier litt beskjedent at hun visste hun hadde talent for noe.

Samtidig lurer vi litt på dette med språket. Hun vokste opp med hindi og engelsk, men skriver altså på norsk. Hvordan klarer hun det? – Jeg har jo jobbet med språket og jeg har fått litt hjelp, sier Priyanka og forteller at datteren var den første som leste gjennom og ga noen råd før hun sendte diktene til forlaget, som også har kommet med enkelte endringsforslag. – Jeg har lært meg forskjellen på å og og, men strever med en og et, og med da og når, sier hun. Vi trøster henne med at det gjør da virkelig mange etnisk norske også.

Nye drømmer og nye mål

Priyanka trives i Vestby og hun trives med jobben sin. Hun er glad i å lese og i gå tur, hun sier at naturen er en viktig inspirasjonskilde både til det hun skriver og det hun tegner og maler. Hun er opptatt av å lære nye ting og har stadig planer om hva fritiden kan brukes til. Akkurat nå jobber hun med å lære seg å spille piano og lære seg litt spansk.
Hun drømmer fremdeles om å finne kjærligheten på nytt, og om å kunne bruke mer tid på å skrive. Hun er allerede i gang med nye bokprosjekt, denne gangen en roman på engelsk. – Dette er noe helt annet, sier Priyanka. Romanen foregår for 1000 år siden, det er en fantasi-sjanger, og her er det elementer av både politikk, krig og romantikk. Hun har også begynt å jobbe med en barnebok.
Men først blir det spennende å se hvordan boken «Et hav av ønsker» blir mottatt. Det er fantastisk å drømme. Det er fantastisk å håpe. Til slutt blir det et hav av ønsker!

Boken lanseres på Son bibliotek 11.desember og på Frogn bibliotek 16.desember.

Bru
Følelser som vi skjuler og viser,
Styrker båndene mellom oss.
Ikke brenn broen som binder oss sammen,
for elven er bred og lang,
En dag trenger vi å krysse over.

Når vi blir eldre
Alle reiser alene i folkemengden,
med følelser, håp og ensomhet.
Vi leser bøker om «hvem er jeg»,
Mellom fire vegger, og føler trygghet.

Hvem bryr seg om vi er glade eller triste,
minnene vi skaper, snurrer rundt og lett,
i hodet når ingen kjente er i sikte.
Vi ønsker oss tilbake til å være fanget i nett.

Vi reiser til fjellet eller seiler på livets hav,
for å rømme fra plikter og støyete sinn.
Beundrer måker og duer fra parkens benk,
mens dagen passerer og kvelden griper inn.

Barna har ikke tid og heller ikke venner,
da drømmer vi om gode gamle dager.
Ønsker lyse dager til våre etterkommere,
mens vi gjemmer oss under mørke netter.