Kantor Hans Dur Molvik har kommet ut fra Drøbak kirke etter endt musikalsk arbeidsoppdrag hos sin tidligere arbeidsgiver

Hans Dur Molvik har mange eventyr på gang. Et av dem er jobben han utfører som kantor i Nordby kirke på 4. året, med kontorplass ved kirkekontoret i Ås, hvor han stortrives. Under de kirkelige handlingene dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, bruker han sang, orgel og piano. I tillegg dirigerer han «Parentsing». Det er utfordrende å skulle kort beskrive Hans sitt musikalske og kirkelige liv og yte rettferdighet til mitt svært så trivelige og ivrig fortellende intervjuobjekt. Leserne oppfordres derfor til å «lese mellom linjene».

Musikk-karrieren

Hans Dur Molvik (41 år) er utdannet kirkemusiker fra Norges musikkhøyskole og har musikalsk bakgrunn både innen kirkemusikk, klassisk, pop, viser, rock, heavy og black metal. Han har holdt mange konserter og messer og har sin egen «Durimpro» på Facebook. Den ble til under pandemien, han delte da improvisert musikk på piano «fra hjertet» daglig i 400 dager, nå er antallet der nærmere 500 videoer.

Siden 2007 har han vært dirigent for St. Hallvard-guttene i Oslo, ble seinere korinstruktør for Stiklestadspelet og så musikalsk ansvarlig for Olsokkoret.

Høydepunktet i musikk-karrieren hans er når han februar 2024 reiser til Roma for å synge for paven med St. Hallvard-guttene og i tillegg synge sammen med pavens kor i St. Peterskirken.

– Alle de store kirkemusikk-komponistene har dirigert Pavekoret, verdens eldste kor med røtter tilbake til 400-tallet. Jeg har nådd et mål som har hengt høyt i mange år. For en ære, sier Hans. – Det er ikke enkelt, derimot veldig uforutsigbart, noe jeg fikk testet ut da jeg dirigerte koret i oktober i fjor. Det gikk veldig bra heldigvis!

Stiklestadspelet og emosjoner

Stiklestadspelet er en annen nærstående begivenhet. Da reiser Hans Dur Molvik for 15. gang til Stiklestad i Nord-Trøndelag for å dirigere 45 mannlige sangere under «Spelet om Heilag Olav» i tiden 26-30 juli. – Med 5000 sitteplasser, er dette Norges største ute-amfi, så det er virkelig fantastisk, sier han. – Historien om «Olav den hellige» er veldig spesiell, den er nydelig og vakker, så sår og smertefull, samtidig som den er så stor og god. Jeg gråter hver gang, innrømmer han. – Dette er en opplevelse man bør få med seg minst en gang i livet! Hans Dur Molvik forteller at han etter hvert har kunnet åpne veldig opp for sitt emosjonelle register både i musikken og ellers i livet.

– Musikk er ofte en måte å uttrykke følelser på, men kan også være en mekanisk øvelse. Selv om jeg hele tiden har «følt» musikk, er det topp når jeg kan stå i emosjonene gjennom sangene jeg synger og musikken jeg framfører. Hans forteller at han blant annet underviser menn i følelser og sang.

– Jeg ble døpt inn i den russisk ortodokse menigheten i Oslo i 2007. Som kantor i Statskirken jobber jeg derfor på dispensasjon fra biskopen. Reglene her er svært strenge og ingen selvfølge, sier Hans Dur Molvik. I Nordby menighet «server» jeg alle alderstrinn og deltar ved alle livets anledninger, er med på sykehjem, konfirmantundervisning og konfirmantleire og spiller under Babysang. I dag «beatbokset» jeg til de små og «babissene» var fascinerte, humrer han. – Jeg hadde beatbokseklubb før Coronaen og skal starte opp med en ny igjen i august i Nordby kirke, torsdager for ungdomsskoleelever fra Follo. Som kantor er han menighetens utøvende musiker og musikalsk ansvarlig for gudstjenester og andre kirkelige handlinger. – Nå planlegger vi tre spesielle konsertmesser. De kommer til høsten og blir en del av oppbygginga mot Nordby kirke sitt 200-års jubileum i 2026. Og så har vi begynt å samle inn penger til et nytt flygel i kirka, forteller Dur Molvik.

Hoppeventyret

– Hopphistorien med «Tro-hopp og kjærlighet» startet med at jeg og en kompisgjeng, fire organister begynte å hoppe sammen for to år siden. Målet var å hoppe 50 meter, noe som viste seg vanskelig, så etter mange fall og oppreisninger, greide jeg tilslutt å hoppe 35 meter. Først ble jeg kalt luftens gråstein, men har etter hvert avansert til å bli luftens gullbarre, med gulfarget hoppfrakk, ler han. – Hopp utfordrer, det kan være fælt og sjokkerende, du får kjenne på angst, men du reiser deg bare opp igjen og hopper videre, en lærdom som kan overføres til livet generelt. Det har vært et nydelig hoppeventyr! Kanskje er det stort sprang fra kirkemusikk til hopp, men mye av det man gjør på et orgel er også ganske «hårete», medgir «kantoren utfor kanten».

Musikalsk bakgrunn

– Jeg er oppvokst i Nannestad, begynte å spille orgel da jeg var 5 år. Ingen andre i familien min driver med musikk, men sønnene mine på 11 og 13 år både hopper på ski, spiller piano og synger i kor. Da var jeg 6 år begynte jeg på Nannestad kulturskole, spilte trompet og i korps. Året etter begynte jeg å spille kirkeorgel og spilte orgel på min første gudstjeneste da jeg var 8 år. Orgel er et krevende instrument å spille på, så jeg gikk etter hvert over til piano, spilte vanskelige, klassiske verk, deretter litt jazzpiano. Som 14-15 åring sluttet jeg helt med musikk, men som 17-åring begynte jeg i et «black metal band», var litt gærn da. Mens jeg gikk i militæret, trengte presten der en organist på gudstjenestene. Jeg sa ja til det, selv om jeg var veldig nervøs. Etter militæret ble jeg tilbudt vikarstilling som organist i Nannestad kirke og stortrivdes. Jeg gikk et år på Toneheim folkehøyskole, begynte deretter på Musikkhøyskolen i Oslo. Jeg fikk flere organistoppdrag under studiene, dirigerte også kor, så siste året på skolen hadde jeg over 100% med jobb. Ferdig utdannet gikk jeg rett ut i stilling som kantor i Drøbak fra 2008-2019, begynte så å jobbe som kantor i Nordby menighet.

Kantoren

– Jeg ble døpt inn i den russisk ortodokse menigheten i Oslo i 2007. Som kantor i Statskirken jobber jeg derfor på dispensasjon fra biskopen. Reglene her er svært strenge og ingen selvfølge, sier Hans Dur Molvik. I Nordby menighet «server» jeg alle alderstrinn og deltar ved alle livets anledninger, er med på sykehjem, konfirmantundervisning og konfirmantleire og spiller under Babysang. I dag «beatbokset» jeg til de små og «babissene» var fascinerte, humrer han. – Jeg hadde beatbokseklubb før Coronaen og skal starte opp med en ny igjen i august i Nordby kirke, torsdager for ungdomsskoleelever fra Follo. Som kantor er han menighetens utøvende musiker og musikalsk ansvarlig for gudstjenester og andre kirkelige handlinger. – Nå planlegger vi tre spesielle konsertmesser. De kommer til høsten og blir en del av oppbygginga mot Nordby kirke sitt 200-års jubileum i 2026. Og så har vi begynt å samle inn penger til et nytt flygel i kirka, forteller Dur Molvik.

Musikalsk eventyr

– Musikkinstrumenter er til for å hjelpe sangen. Stuen min er fylt med flygel, trompet, fløyter, trommesett, en del korpstrommer, gitarer, ukulele og virginal, et strengeinstrument. Jeg prøver å håndtere alle sammen, det er gøy, jeg har jo alltid et instrument i nærheten, så da er det bare å holde på. Musikk er jobben, men er også hobbyen da, i tillegg til hopping som er den eneste ikke-musikalske hobbyen min. Jeg hører ikke på musikk, men jeg lever i den! Hans innrømmer at han er skrekkelig dårlig på planlegging. Men selv om det «kverner» musikk inni ham hele tiden, greier han fint å flate ut på sofaen, ha det stille og slappe av hjemme i sitt «nye» hus, etter at han brant ned sitt gamle hus i 2014 under «Sinnasnekkern» på TVNorge, den mest sette episoden. – Motgang tåler vi bra, men medgang er ikke alltid så lett å takle. Livet er et eventyr! Husk å leve hele tiden, og for all del, ha et åpent hjerte avslutter kantoren.