Da foreningens 50 års jubileum ble feiret med middag på Café Sjøstjernen nylig var både representanter for kommunen, riksantikvaren, fylket og Museene i Akershus ikke bare enige om viktigheten av en oppegående og vital verneforening. De var like opptatt av viktigheten av et sterkt vern av den gamle trehusbebyggelsen i Drøbak.

Sett ille ut

Jan-Kåre Øien og Trudy Wollbraaten er to lokale forkjempere av vern og av å ha en sterk og handlekraftig verneforening. De har selv opplevd hvordan hus etter hus rives, og Trudy har sogar dokumentert dette ved å lage egen utstilling hvor hun har malt alle de vakre husene som er borte, og om det tapet hun mener kommune er blitt påført.
– Det hadde ikke vært vanskelig å bevare mange av disse husene dersom informasjonen hadde vært bedre og viljen større enn jakten etter fortjeneste, hevder Trudy.
De rister begge på hodet over arkitekters uttalelser om viktigheten av å sette dagens fotavtrykk i form av moderne uttrykk på restaurering og nybygg også i vernesonen.
– Dette er jo bare noen løsrevne ord for å gjøre hva de selv ønsker. Det finnes en mengde dyktige arkitekter som lager moderne kopier av det gamle som virkelig passer inn mellom de verneverdige husene. Det er også moderne fotavtrykk, og jeg skjønner godt det pågående arkitektopprøret.

Spør først

Når Jan-Kåre og Trudy erfarer hvordan enkelte huseiere går fram i vernesonene i dag blir de nærmest skremt. Det gjelder bevaring av både hus og trær.
– Det viktigste er å spørre først, hevder Jan-Kåre. – Det finnes mange kloke hoder i Frogn som har god forstand på vernesonen, og første kontakt kan faktisk være en telefon til verneforeningen. Da vil huseier bli satt på riktig spor, og ikke minst unngå å havne i en situasjon hvor det gjøres noe ulovlig.
De har begge mange eksempler på gode løsninger på huseiere som har vist god vilje til å restaurere på en god måte, og til å følge de spilleregler som faktisk finnes for å ha hus i den antikvariske vernesonen. En vernesone som faktisk er definert til å være av nasjonal verdi.
Jan-Kåre har vært medlem i verneforeningen fra han kjøpte et gammelt hus i Osloveien i 1977, som han restaurerte nitidig etter alle gode regler og som han og kona Berit har fått flere priser for. Han har sittet i styret i verne­foreningen i flere perioder, også sammen med Trudy.
Det er med andre ord ikke hvem som helst som uttaler seg til Vestby Nytt.

For mye synsing

Jan-Kåre mener vernesonen er alt for mye utsatt for arkitekters mer eller mindre kvalifisert synsing og higen etter modernisering. Et annet uttrykket mange arkitekter bruker, nemlig at man skal kunne “skal lese huset”, rister han på hodet av.
– Dette er etter mitt skjønn et oppkonstruert uttrykk som skal forsvare enkelte arkitekters egne foreslåtte løsninger. Det er like lett å lese huset med en vakker restaurering i trå med husets alder, som det er å se en firkantet betongblokk stikke ut av det ene hjørnet. Satt på spissen.
– Første, nedfelte regel er at nybygg og restaurering i vernesonen skal tilpasses eksisterende bebyggelse og miljø, understreker Trudy. – Det er dessuten er betydelig oppdragende effekt i å ta vare på det eksisterende, og legge til rette for et vakkert, nytt uttrykk. Du bytter ikke inn en ny Ford-dør i en gammel folkevogn.

Helt annerledes

– Og det kan jeg si, hadde ikke verneforeningen eksistert ville Drøbak ha sett helt annerledes ut. Det har vært kjempet mange kamper for å få Drøbak til å se slik ut som det gjør i dag, og som gjør at turister nærmest valfarter til Drøbak for å rusle mellom de gamle husene i på de trange stiene. De går ikke på langs Sogstiveien, for å si det sånn.
Det er rett og slett god forretning å bevare. Handelen øker for både butikker og restauranter når turistene kommer, folk vil flytte hit, det skapes en intim, og hyggelig atmosfære.
– Men også dette er truet. Med de tomteprisene som er i Drøbak er det lett å ville bygge ut alle eplehager, og dessverre er det ikke alle arkitekter som har Drøbaks sjel med seg på tegnebrettet. Det er en stor utfordring for dagens 50-åring, sier Trudy og Jan-Kåre.

Verneforeningen Gamle Drøbak ble konstituert den 3. november 1971 etter lang tids forberedelser. Den 3.11.2021 feirer foreningen sine første 50 år. I den sammenheng kan det være på sin plass å vise til en fotoutstilling som ble arrangert i daværende Bergen Privatbanks lokaler i Storgaten januar-februar 1973.

Mer historie om foreningen ­finnes på deres hjemmeside