Lokalhistorikeren Ole Strøm på sin veranda i Hvitsten. Han og kona Sylvi Albrektsen Strøm har har vært fastboende siden 2017 i det tidligere sommerstedet de arvet i Rammeveien 3.
Vi er igjen heldige å få dele utdrag fra Ole Strøms bokutkast “Hvidstenstranden – Forgangne tider”(Vestby Nytt nr. 5 2019). Denne gang om dramatiske hendelser langs kysten i våre nærområder. Innholdet er ikke utgitt tidligere.
Vi spør Strøm om hva som inspirerer han til å innhente og skrive historier fra Hvitsten i forbindelse med hans to nye, historiske bøker som er under arbeid og som vi får gjengi utdrag fra.
Skipsrederne i Hvitsten
– Min far, Ragnar Strøm, var en god historieforteller, og han likte å fortelle om Hvitstens fantastiske historie. Han fortalte om sin morfar, seilskuteskipperen Anton Marius Hansen, som ble fostret opp hos sin tante her i Hvitsten. Og han fortalte om Gullskipper’n, og om de første store skipsrederne i Hvitsten, og jeg sikter da til Andreas, Petter og Frederik Christian Olsen. Men man må heller ikke glemme Lars Olsen Røed som dessverre gikk konkurs og måtte gjennom en omfattende rettsak i høyesterett. Referat fra rettssaken er beskrevet over syv hele sider i Norsk Retstidende av 1889 Nr. 1-51/52. Da min kone og jeg arvet eiendommen Rammeveien 3 i Hvitsten etter mine foreldre, bestemte jeg meg for at Hvitstens fantastiske historie måtte dokumenteres.
“Hvidstenstranden – Forgangne tider” og “Hvidstenstranden – Våre gamle fotoalbum”
– Du utga jo boken “Slektene og husene ved Hvidstenstranden” i 2019 sammen med Trond R. F. Berthelsen, også han fra Hvitsten. Og nå jobber du visstnok med to nye bøker. Hvordan går det med disse?
– Det stemmer. Jeg har i flere år jobbet med en bok med arbeidstittel “Hvidstenstranden – Forgangne tider” og en bok full av gamle Hvitsten-fotografier med arbeidstittel “Hvidstenstranden – Våre gamle fotoalbum”. Denne siste er basert på gamle fotografier som jeg har fått låne av folk i Hvitsten og Vestby. Det er helt utrolig, og svært rørende, hvordan folk har kommet med sine gamle fotografier og historier. Jeg vil herved takke dem alle. De har vært til uvurderlig hjelp.
Den andre boken, “Hvidstenstranden – Forgangne tider” vil handle om kirken, skolene, Hvitsten hotell, Hvitsten meieri, butikkene, lakk- og malingsfabrikken A/S Stabil, men det aller største kapitlet er om seilskutetiden. Alle skipsrederne, kanskje 10 til 12 med stort og smått, har fått egne kapitler. Deres liv i Hvitsten og deres seilskuter blir beskrevet. For meg har det vært vesentlig å få frem dramatikken ute på havet. Mange av båtene fikk store skader, og flere av dem sank. Noen ganger ble mannskapet reddet, men altfor ofte omkom alle.
Storm og tragedie ved Hvitstenstranden
– Er det en spesiell historie fra denne tiden du husker godt?
– Ja, jeg husker spesielt historien om seilskutekapteinen Hans Christian Wilhelmsen Melby som druknet ved Hvitstenstranden 25. november 1861. Den kvelden var det storm, og seilskuta Alfred drev mot land og fikk slagside. I forbindelse med at kaptein Wilhelmsen prøvde å få skuta på rett kjøl og på dypere vann, falt han over bord og druknet. Han førte barken Alfred inn til, eller mest sannsynligvis fra, Hvitsten, antagelig for å hente varer eller for å foreta en ny seilas.
– Men det var nok også en annen grunn til at Hans Christian hadde vært i Hvitsten. Det var at hans kone, Gabrielle Olympia Wilhelmsen (f. Jenssen), hadde nedkommet den 7. oktober med deres andre barn, August Teilman Hansen Wilhelmsen, og det hadde vært barnedåp åtte dager før den stormfulle kvelden. Drammens Tidende skrev følgende den 29. november; “Skibet Alfred her af Staden, tilhørende J. Hjorth (Jens Julius Hjorth fra Bragernes) og Kaptein Wilhelmsen, drevet i land ved Hvidsten og Kapteinen forulykket, assureret i Lloyds.”
Ole Strøm forteller videre:
– I 1862 ble hun kjøpt av Hvitsten-rederen Frederik Christian Olsen. Han eide den sammen med Hans Christian Wilhelmsens kone, og noen andre deleiere..
Det må også nevnes at barken Alfred ble reddet, og var Hvitsten-registrert til 1873. “Fredrikstad Tilskuer” skrev 4. januar 1873 om Alfreds endelikt; “Igaar Efterm. strandede Skib ,,Alfred” Kapt. Larsen, tilhørende Fr. Olsen (Frederik Christian Olsen) i Hvidtsten og fra Bordeaux bestemt hid, paa selve Strömtangen. Skibet skal være Vrag; mandskabet er reddet men have mistet alt sit Tøj.”
“Gullskipper’n”
– En annen dramatisk historie er om skipskaptein Henry Louis Johannessen. Han var født og oppvokst i Hvitsten i Fjordveien 17. Henry Louis gikk tidlig til sjøs, og de første årene under opplæring av sin onkel, Julius Adolf Antonsen Johannessen. Onkelen var en legendarisk seilskuteskipper, og fikk tilnavnet ‘King of Norway’. – Dette er en egen historie som selvfølgelig også er med i bokprosjektet.
Henry Louis Johannessen var skipper på båten M/S Bomma som var eid av skipsreder Thomas Olsen, far til nåværende Fred. Olsen. Bomma gikk på slutten av 1930-årene for det meste i nordsjø- og østersjøfart. Den 9. april 1940 var Bomma på vei sydover langs norskekysten med stykkgods. Da Bomma var i Romsdal, observerte skipskaptein Johannessen tyske fly over båten, og Johannessen gikk av sikkerhetsgrunner inn til Langfjorden der lasten ble losset og skipet overmalt med kamuflasjefarger. Den 2. mai, da de allierte troppene trakk seg ut av Romsdal, fulgte Bomma med, og Johannessen satte kurs for Lerwick på Shetland med 12 flyktninger om bord. Deretter ble han dirigert i konvoi med kurs for Hampton Roads. Omlag 500 nautiske mil ute i Atlanteren ble han kalt tilbake til England for å føre 40 millioner kroner av Norges Banks gullbeholdning over fra Liverpool til Baltimore i USA. Etter dette fikk Henry Louise Johannessen tilnavnet ‘Gullskipper’n’, og Fjordveien 17 ble bare kalt Gullskipper’ns hus. Skipskaptein Henry Louis Johannessen ble 1. juli 1954 tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.
– Det høres ut til at du har mye spennende å komme med i din planlagte bok “Hvidstenstranden – Forgangne tider”. Hva er det viktigste som står igjen nå?
– Det viktigste og vanskeligste nå er å få bøkene finansiert, avslutter Ole.