ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Det fantastiske eventyrhuset, skattekammeret, eller skal vi si smykkeskrinet, ved sjøkanten i Son troner både majestetisk og litt mystisk i sin mørkbeisede drakt. Nå trenger det pleie, og de første forberedelsene er tatt.

Teppo og Arne vil at huset skal skinne og tas vare på.

Sjarmen og beliggenheten, romsligheten og originaliteten er til de grader på plass. Kjærligheten kunstnerparet Teppo Valkama og Arne Samuelsen har til sin eiendom likeså. Derfor ser de helt klart at huset trenger istandsetting.

Han er alvorlig, men det glitrer i øynene til Arne Samuelsen bak brilleglassene når han snakker om huset og forbedringene som må gjøres. Vi aner at han elsker hver en detalj i hvert rom, krik og krok. Men han ønsker seg et varmere hus. Da han flyttet inn, istandsatte han en god del, men i dag er det flere presserende arbeider som venter.

Ekspertise med erfaring fra bl.a. Bygdø kongsgård og Eidsvollsbygningen 

En god venn av huset, Tove Lissner, er på besøk samtidig med oss. Tove som er blitt pensjonist har tilbudt seg å hjelpe til med for å få til istandsettelse av huset ved å bruke sin kunnskap fra sin fartstid som leder av et bygginstitutt.  Datteren til Dørnberger, “Bullen”, og etterhvert barnebarnet “Muppe”, overtok  stedet etter kunstneren Carl Dørnberger (1864 – 1940) som levde og arbeidet store deler av sitt liv her.

Sammen med Teppo og Arne jobber hun for å få til istandsettelse av huset, og målet er at paret skal få det så godt og varmt og komfortabelt at de kan bo der til de blir 100 år. Igjen glitrer det bak brilleglassene.

-Tanken er å få gjort arbeidet på det verneverdige huset over en treårsperiode. Istandsettingen beror på velvilje og støttemidler fra det offentlige, legater og fond.

Det er foretatt en teknisk analyse av Multiconsult ved Eli Grøttheim. Grøttheim har bred kompetanse på prosjekter i vernede og fredede hus og er en ildsjel på området. Tidligere prosjekter hun har ledet har blant annet vært restaurering av Bygdø kongsgård og Eidsvollsbygningen.  Grøttheim jobber tett med kunsthistoriker, konservator, arkeolog, arkitekt og tekniske rådgivere. Dette er et omfattende prosjekt som krever historisk innsikt og byggeteknisk kompetanse, noe Eli har.

Et komplisert hus -En restaurering av Dørnbergerhuset krever denne kompetansen og spesielle håndverkere, da det er et svært komplisert hus, sier Lissner. – Den eldste delen av huset er fra rundt 1680, det ble bygget på både på 1700-tallet og ca. 1900, og til sist tårnet ca. i 1920. Huset er i tømmer og reisverk. Vinduene er originale og er av slynget glass.

-Teppo og Arne vil at huset skal skinne og tas vare på, og heldigvis har overordnede i fylkeskommunen berømmet huset og sagt de er glad for det som planlegges, og det høres unektelig positivt ut.  SpareBank 1 Østfold Akershus ved Odd Erik Evensen i Vestby har allerede bevilget penger til istandsettelse av en vegg og et vindu mot sør. Råte er i gang med å bryte ned treverket i veggen under vinduet, og vann renner inn.

Arne  flyttet inn i huset for godt og vel 27 år siden, og hans ektefelle Teppo har bodd der i over 20. Arne hadde et nært forhold til Dørnbergs datterdatter “Muppe”, og etter å ha bodd i huset en rekke år, arvet han og Teppo stedet. Huset inneholdt og inneholder fortsatt en rekke gjenstander, tegninger og bilder etter Carl Dørnberger.

Åpner huset for publikum 

Lissner skyter inn at hun synes det er flott at Arne og Teppo åpner huset for publikum ved en rekke anledninger.

-Første gang vi åpnet huset for folk var ved Dørnbergers 150 års jubileum for hans fødsel, hvor det blant ble holdt foredrag ved Son spa og en stor separatutstilling i Son Galleri. Vi ble fullstendig overveldet over interessen, forteller Arne. – Det var totalt 600 mennesker som var innom da vi holdt åpent hus i 3 dager á 2 timer. Vi var slitne, men lykkelige over begivenheten.

Paret tar ikke inngangspenger, og Tove sier at det ville være hyggelig hvis samfunnet vil bidra til å bevare huset for fremtiden. Hun legger til at mange i Son mener at Arne og Teppo også er “verneverdige”.

Carl Dørnberger (1864 – 1940)

Carl Dørnberger (1864 – 1940)

Det går mange historier, og det er spunnet en del myter rundt kunstmaleren som ble født av tyske foreldre. Han debuterte på Høstutstillingen i 1887, og hadde sin første separatutstilling i 1900. Samme år giftet han seg med Line Gurine, og de fikk datteren Gro (“Bullen”) i 1904. Dørnberger hadde mange kjente kunstnere i sin omgangskrets, blant annet Edvard Munch og Axel Gallén, som begge malte portretter av ham. I Syk kjærlihet kommer det frem at Hans Jæger besøkte ham i Son i 1887. Nasjonalgalleriet kjøpte inn flere av hans verker. Omkring 1896 flyttet Dørnberger til Son, hvor han ble boende resten av livet.

Noen av de mest kjente anekdotene om kunstneren

For å holde sine skyteferdigheter vedlike, siktet han på kattehaler, og Son skal ha hatt en ualminnelig stor bestand av haleløse katter. Han skjøt på en av sin datters friere, men ble frikjent av lagmansretten fordi han angivelig skal ha skutt for å gjelle ham, ikke for å drepe. Han stakk en gang en kniv gjennom buksebenet dypt inn i trebenet mens han satt på toget, så kvinner og barn besvimte. Mange av Dørnbergers verker har motiver fra Son, blant annet de historiske bygningene i sentrum og dampskipsbryggen som lå nedenfor huset hans.

Dørnberger er for mange minst like godt kjent for sin eksentriske livsførsel som for sin kunst. Han bar en karakteristisk hamborgsk hatt, hadde altså treben og bar to pistoler som han kalte «Kitty» og «Kittys broder». I Dørnbergerhuset finnes kulehull i alle rom.