Da nazistene etablerte Nasjonalhøgskolen i Vestby

FORMÅL: Nasjonalhøgskolens formål var først og fremst, som de selv uttrykte det, å lære ungdommen opp til gode norske medmennesker med kjennskap og forståelse av våre livs- og samfunnslover.  Dernest var det forutsetningen at de søm søkte Nasjonalhøgskolen skulle bli ungdomsledere i sin krets og i landet for øvrig. Eller sagt med rene ord; virke som nasjonalistiske ungdomsledere blant Nasjonal Samlings Ungdomsfylking og blant unghirden.

FORHISTORIEN: Det var Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde som hadde idèen til en norsk kulturell høgskole. Et lite tilløp til en slik skole ble etablert i 1942 på Holtet gård i Bærum. Det var imidlertid vanskelig å skaffe skolen et egnet lokale, så derfor ble det ikke, noe som var planlagt, satt i gang nytt kurs året etter.  Vinteren 1943 ble Nasjonalhøgskolen knyttet til Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet, som hadde planene klare for oppstart av en Nasjonalhøgskolen samme år. De hadde på forhånd sett seg ut Follo Fylkesskole, heretter kalt Folkehøgskolen. Grunnen var nok at det var internat ved Folkehøgskolen.

Men NS hadde da allerede okkupert skolen, kastet ut skolestyrer Jonas Sandmo og tatt i bruk skolen som forlegning for Arbeidstjenesten som da var etablert i Vestby. Nasjonalhøgskolen måtte derfor se seg om etter andre lokaliteter. Arbeidstjenesten forlot imidlertid Folkehøgskolen i løpet av 1943, men det ble allikevel for kort tid til å etablere en Nasjonalhøgskole det året.  Det ble i stedet satt i gang et vinterkurs på Folkehøgskolen for året 1943-1944.

VINTERKURSET 1943-1944: Dette var langt fra et tradisjonell folkehøgskolekurs.  Hallvard Tveiten, styrer ved Ullensaker yrkes- og framhaldsskole ble ansatt som ny styrer ved skolen. Han var bl.a. tidligere hirdmann, NS-ordfører i Ullensaker, kontorsjef i NS Opplæringsavdeling og han sto bak en rekke angiverier. Etter frigjøringen ble han dømt til 8 års fengsel, 10 års rettighetstap, fradømmelse av lærerstillingen på livstid og inndragning av 15.000 kroner.  Baktanken med vinterkurset var å skape grunnlag for en videre utdanning av NS-ungdom etter nasjonalsosialistiske prinsipper, som en forberedelse til den kommende Nasjonalhøgskolen.  Det var ca. 60 elever fra hele landet denne vinteren, også elever fra Vestby var med.

NASJONALHØGSKOLEN: Noregs Ungdomslag ble nazifisert tidlig i 1942 og ble deretter omorganisert og knyttet til Kulturdepartementet.  Nasjonalhøgskolen hadde fra første stund vært fanesaken for det nye Noregs Ungdomslag.  Arbeidet med å planlegge og etablere skolen var Noregs Ungdomslag sitt ansvar, mens det meste av finansieringen var det departementet som sto for. 

16. oktober 1944 startet 8 gutter og 14 jenter fra alle kanter av landet på et 6 måneders kurs. Skolens formål var å skape en nasjonal høgskole, og den skulle tuftes på norsk kultur. Dette første året var det tre fast ansatte lærere ved skolen. I tillegg hadde skolen forelesere fra Oslo i de fleste kulturfag. Det var ingen elever fra Vestby denne gang.

Stillingen som husmor, utlyst i Nationen, 5.7.1944

Den offisielle åpningen av Nasjonalhøgskolen skjedde lørdag 21. oktober 1944 med pomp og prakt og Hallvard Tveiten fortsatte i stillingen som styrer også ved Nasjonalhøgskolen. I åpningstalen takket han Noregs Ungdomslag, Kulturdepartementet og Kirkedepartementet for at han var betrodd oppgaven å bestyre skolen.

Nasjonalhøgskulen avsluttet sitt første, og siste, skoleår 28. april 1945. Styrer Hallvard Tveiten hold avskjedstalen og uttrykte bl.a.:

‘Gjennom dette første skoleåret må en si en har fått rike kunnskaper.  Trangen til en kulturell norske høgskole har etter som studiet og arbeidet har skredet fram, steget klarere og klarere for dagen.  Vi har lagt et grunnlag for denne skolen i mindre målestokk, men èn klasse og et foreløpig skoleår på 6 måneder.  Det står klart for meg at høgskolen må bli 2-årig, med spesial-studium siste året.  Målet må være at Nasjonalhøgskulen skal nå langt ut over Norges grenser.  Det må bli en høgskole som hele vår store folkeætt kan ty til å finne sitt kulturgrunnlag.  Det er en stor tanke, en for stor tanke, vil noen si.  Men det var nettopp en slik tanke som mellom lave trehus langt mot nord reiste Nidaros domkirke. Det norske folk har vært et av de sterkeste kulturskapende folk og et av de sterkeste nasjonal-bevisste, dette ligger ennå som en sang i vårt blod.  I de siste 5 årene, siden verdenshendelsene kom over oss, har vi sett hvordan den nasjonale lengsel har blitt vekket i hele folket.  I norsk kulturliv og direkte hos bærerne her, skal vi med reisningen av Nasjonalhøgskulen ha vekket en nasjonal lengsel.  Denne skal ligge der og aldri gis opp uten i en norsk kulturell høgskole.’

 Hallvard Tveiten var som vi ser fortsatt optimist, men snaue to uker senere satt grunnleggeren og lederen av anstalten internert på Bjørnebekk i Ås og Milorgstyrkene i bygda var allerede klare for generalappellen på Follo Fylkesskole.

Jonas Sandmo satte inn denne annonsen i Østlandets Blad 22.3.1946

FRIGJØRINGEN: Skolestyrer Jonas Sandmo, som etter at han var jaget fra skolen av NS hadde vært bosatt på Minnesund, kom i slutten av mai tilbake til

Folkehøgskolen. Han fortalte at nazistene hadde ødelagt mye i den tida de var stasjonert der. Blant annet var mye verdifullt sløydmateriell stjålet eller ødelagt og det meste av de private eiendelene hans var borte, men han gledet seg til igjen å kunne ta fatt på Folkehøgskolen alt samme høst, og 3. oktober 1945 var Follo Fylkesskole på nytt klar til å ta i mot nye elever.

Filmavisa viste 6.11.1944 et innslag om åpningen av Nasjonalhøgskolen.  Klippet er tilgjengelig på sidene til NRK.