REISEBREV fra ROBERT HAGEN

ANNONSE

ANNONSE

Egenannonse Mediasenteret
ANNONSE

 

Han var i 1976 landets eldste mann, og hadde overlevd to verdenskriger og mistet den ene armen. Med en krok i enden av det som enda var igjen av den, trakk han tralla si til torget to ganger i uka.

 

Fra den solgte han egenproduserte grønnsaker og en del egg fra hønsehuset nede i hagen.
En del frukt ble det også, helst epler og moreller. Jeg husker enda hvor søte de var.

Den gangen kunne bøndene selge sine egne produkter direkte til kundene og få en grei betaling for den jobben de gjorde. Så kom reguleringene. Vi fikk mange mellomledd. Samvirker og grossister kalte de det nye.

Etter hvert kom ledere som nå har årslønner på et tosifret millionbeløp. Det bøndene i dag produserer er stort sett det samme, men i butikkene koster det svært mye mere. Opptil ti ganger det bøndene får betalt.

Min bror hadde et lite småbruk.
Det ble å henge i stroppen fra det ble lyst til lenge etter at det ble mørkt hver dag. Han tjente ofte ikke mere enn hundre tusen kroner i året. Det er ikke så lenge siden. Hvis jeg skal kjøpe alle de dyre maskinene jeg trenger for å øke avlingene og tjene mer, så går det ut over noe, sa han tørt. Det blir som regel dyra det, og det orker jeg ikke. Jeg har alt jeg trenger, svarte han da jeg spurte. Dessuten har kona en god gammel symaskin. Tusener av tilsvarende småbruk er lagt ned. De har blitt feriesteder og sommerhus.

John, som jeg vil kalle ham, har snudd ryggen til pengemaset.
Han er vel 60 år og har alt han eier på sykkelen sin. Litt klær, en sovepose og et liggeunderlag. Han følger sola og legger seg når den går ned. Når den kommer opp i horisonten pakker han sakene sine og fortsetter med sine gjøremål. Dagene går med til å sykle litt og å finne seg mat. Mye er enda fullt spiselig selv om det er kastet. Ifølge ham er det i avfalls containere til butikkene som er det beste stedet å lete. Ofte er innpakningen ikke engang brutt og han finner alt mulig, brød, kjøtt og fisk. Og ikke minst grønnsaker og frukt i massevis. Så fort et eple eller en banan får en liten flekk på seg blir de kastet.

Han er ingeniør, og forlot overforbruks samfunnet for mer enn 25 år siden.
Han ville ikke mere. Hvorfor skal jeg være med på den forbruks karusellen vi ser hver dag?
Hvorfor skal jeg være med på å forurense havene og jorda slik at vi får flommer og skogbranner av dimensjoner vi aldri har sett før? Om det har rablet for ham? Så langt ifra. Vi hadde flere trivelige samtaler om så mye. Da jeg spurte ham om han er bekymret for fremtiden ristet han på hodet.
Alt jeg trenger og har ser du der, sa han og nikket mot sykkelen sin. Det er ikke så mye å bekymre seg over akkurat.

www.robertstravelstories.com

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement