Marcus i full sving med buedrill, tre­stykke på bakken og drillbit. Varmen
må opp for at det skal bli friksjonsild

– Alt du må gjøre for å overleve og ha det greit ute i naturen/villmarken, på naturens premisser, det er Bushcraft. Friluftsfolk bruker dette mest som hobby, forklarer Marcus. Vi befinner oss i Sonskogen, ikke langt fra bostedet til Marcus, hans polske kone og deres to barn. Sola har klart å bryte igjennom regn- og skydekket som har lagt tungt over oss i mange dager og uker. Det er ­november, og Marcus har forberedt seg godt. Han vil vise fram sine ild-ferdigheter, og han vil forklare reporteren om ulike overlevelses­strategier og om det å leve med naturen.

Bushcraft

Bushcraft består av to ord som betyr «kratt/villmark» og «håndverk». Ideen bak Bushcraft har eksistert lenge, ettersom det var slik vi mennesker levde før vår «moderne sivilisasjon» ble til, slik vi kjenner den. Bushcraft kommer opprinnelig fra det australske «outback», dvs ferdigheter som var nødvendige for å overleve i bushen. Bushcraft har nå blitt populært over hele verden og kan praktiseres i ethvert naturlig miljø. Det betyr å være selvhjulpen, kunne skape ly og være beskyttet mot vind og vær, greie å navigere og tenne ild/bål, finne fram til vann og til hva som er spiselig i naturen. – Du må inneha kunnskap og ferdigheter som gir evne til å overleve og nyte et mer gammeldags friluftsliv med naturlige hjelpemidler. Men å mestre Bushcraft-kunsten til fulle krever livslang utdannelse/erfaring. For moderne mennesker kan det fungere som et pusterom fra hverdagens stress og jag, gjøre friluftslivet morsommere og mer givende. Det kan også skape mestringsfølelse gjennom selv å skape utstyr, verktøy og løsninger fra naturen, istedenfor å måtte være avhengige av produkter fra butikken, sier Marcus.

Overlevelse

Bushcraft dreier seg om naturlige måter å dekke behovene for ly, varme, vann og mat på. – Men for å overleve i en kritisk situasjon bruker jeg 3-regelen, fastslår Marcus. – LUFT kommer først, det greier du deg kun 3 min uten. Så kommer LY som du, i dårlig vær, kun greier deg 3 timer uten, VANN – 3 dager uten og sist kommer MAT med 3 uker uten. Jeg har alltid på meg en pakke med førstehjelpsutstyr, bestående av ting jeg har kjøpt i butikken som steriliserings-servietter, ammoniakk-ampull (for å vekke opp folk som besvimer), kondom (fylle vann i, har ikke vannflaske i lomma), plaster og «steri strips» brukt ved sårlukking, istedenfor å sy. Vannet ute i naturen er stort sett reint nok til å drikke, men jeg pleier å koke vannet, det tar knekken på det meste. 

Et avgjørende øyeblikk. Vil det glovarme trepulveret Marcus har lagt i «fugleredet» bli antent?

Marcus trekker fram sin selvkomponerte overlevelseskit han mener de færreste har, for dette er virkelig skrinet med det rare i! Her fins alt fra fløyte, rødt tørkle, kompass, kniv, lommelykt, tennstål, gaffatape, glasspeil (signal), aluminiumsfolie (lage fotavtrykk på til evt. redningsmannskap ute på leting) og space blanket. – Det som er ekstra kult med Bushcraft er jo bedre du blir, jo mindre vil det koste, motsatt av de fleste andre hobbyer og idretter. For å starte med Bushcraft trenger du kun en kniv til under 100-lappen, feks Mora Companion er absolutt god nok. Styr unna Ramboknivene og dyre pyntekniver, er Marcus sitt enkle råd til nybegynnere!

Kulde og håndvarmer

Overlevelses-kittet til Marcus inneholder også en håndvarmer, laget av jernpulver, vann, aktivert karbon, trepulver og salt og kan brukes på hendene, i vottene og i skoene. Når den får luft, varmer den seg opp til max temp. på 60 grader og kan holde seg varm i opptil ti timer. – Å bli våt og kald tar flest liv på verdensbasis. Folk fryser i hjel, de dør ikke pga sult, tørst, slanger eller villdyr som man ville trodd. Et problem i vårt klima er frosne fingre. Folk har blitt funnet døde utenfor hyttedøra fordi de ikke har greid å låse opp pga stive og kalde fingre. Dersom du fryser og ikke greier å bevege fingrene, står du i fare for å ikke kunne ta vare på deg selv. Urfolka kjente godt til dette og brukte derfor «tommel og lillefinger mot hverandre tegnet» for å forsikre seg eller andre om at de hadde det bra.

Friksjonsild

Nå er Bushcraft-instruktøren i full gang med å forberede friksjons­ilden, først må en del detaljer på plass. Marcus forklarer utførlig, undertegnede har alle sanser, lyd og bilde på plass for å få med alt som skal foregå. Plassen her tillater ikke å få med alt, kanskje gå et kurs isteden? Men i korthet; ved hjelp av friksjon mellom to trestykker og en buedrill, skapes et forkullet trepulver i gropen på et trestykke, plassert på bakken. Når trepulveret blir varmt nok, oppunder 300 grader, begynner det å ryke og gløde. Marcus har nå lyktes med første steget. Så legger han det glødende pulveret i et «fuglerede», bestående av dunkjevle (vannplante) i midten, trollskjegg fra Grantre og bast fra Lindetre rundt, dette for at det skal ta ordentlig fyr. Han blåser på til gloen er antent og legger det på et ildsted på bakken, slik at det kan brenne videre. For anledningen består ildstedet av bjørkenever, små trespikker og tørre kvister. – Jeg har skaffet meg kunnskap om livsstadier og vekst av tresorter, bark og sopp, jeg har flettet og laget rep/tau av Lindebast til buedrillen. I dag bruker jeg syntetisk tau, Paracord, det er enklest. Jeg drar buedrillen fram og tilbake rundt drillbiten, en løsning som gir meg mekaniske fordeler og er godt egnet for materialene vi har her nord. En hånddrill stiller høye krav til materialer og ferdigheter, men ville også økt sjansen for vannblemmer i hendene. Nå brenner det godt fra det lille bålet. Imens har Marcus en liten sønn gående rundt i skogsområdet og leter etter pappaen sin. Med høye rop og litt tålmodighet finner de fram til hverandre. Ildkunstneren kan si seg fornøyd med dagens vel utførte ildjobb.

Bushcraft-reisen

– Det hele startet under oppveksten min i Oslo. Vi var bygutter. Hver gang vi hadde sjansen dro vi til hundremeter-skogen i nærheten, bygde ly og tipier og fanget av alle slags dyr og slanger. Vi holdt fælt på med det som hadde med naturen å gjøre. Så kom vi over boka «Kunsten å overleve på naturens vilkår», en kunnskap jeg tok med meg videre. Jeg bodde i Tanzania med familien fra jeg var 12-15 år. Der traff jeg folk som «levde» bushcraft og brukte friksjonsmetoden, noen der gav meg et hånddrillsett. Jeg prøvde meg, ville lære friksjonsild, var nære på å få det til, men manglet noen detaljer. Jeg deltok så på et kurs i USA, fikk vite hva jeg gjorde feil, hva jeg måtte justere på. Så, på under en dag greide jeg «å mestre ilden», jeg var blitt 30 år! Marcus og familien kom til Son for vel 3 mnd siden. Han har holdt sitt første kurs i Bushcraft, arbeidet for Den kulturelle skolesekken og deltatt på Grønn kursdag i regi av Studieforbundet natur og miljø. Også nylig deltatt på kurs i Slovenia om tradisjonell fangst. Marcus og familien har bodd vekselvis i Polen og Norge de siste årene. Sønnen var bare 2-3 år gammel da han prøvde friksjonsild for første gang. Han er nå begynt på skolen. Derfor vil de bli mer bofaste her. Utover vinteren og våren ønsker Marcus å arrangere kurs i Bushcraft gjennom «RAIDO Bushcraft and Survival» (facebook og instagram). – De siste ti årene har Bushcraft blitt svært populært i USA og i Europa. Norge ligger langt etter, både Sverige og Danmark er milevis foran oss. Å overleve i naturen uten å ha med seg noe, er ganske avansert, men å supplere med naturen er veldig oppnåelig, konkluderer Marcus Mattison, Oslogutten som ble «ild­spesialist».

Vel utført jobb! «Fugleredet» med friksjonsilden brenner nå videre i ildstedet på bakken.