Brillefin jubilant

Det er en solid mengde ulike briller Kristin (t.v.) Monica i Schau Optik kan presentere

I 55 år har Schau Optik gledet folk med godt syn og gode briller. Monica og Kristin Schau har for lengst overtatt forretningen fra sin far Kristian, som ble hentet til Drøbak av Odd Jahren som bygde sentrumsbygget i Wienerbrødskjæringa. Nå markeres 30 år på egne bein.

Schau Optik, her med Monica (t.v) og Kristin Schau, har vært brillefine i 55 år

Monica smiler lurt. Det gjøre hun ofte. Mens storesøster Kristin er den som i størst grad tar seg av synsprøver, møter Monica kundene ute i forretningen eller sliper glass i butikkens eget sliperi. Da Schau Optik så dagens lys da det var gutta som var spydspissene i handelsstanden i Drøbak. Morgenkaffen etter turen gjennom Båthavna med gullsmed Byrke, frukt- og grønt-handler Fæste, skomaker Pedersen, konfeksjonshandler Folkøy, mesterfotograf Joar, «Gullklumpen» Tore Eriksen og møbelhandler Wilhelmsen var legendariske.
– Mye spennende og mange aktiviteter kom ut av de møtene, forteller Monica. – De skapte virkelig liv og røre i byen.

Monica husker godt da Sentrumsbygget inneholdt både, Pub, kafe Gaselle og «­Supern». Og med lekeplass på Bankløkka som viktig element for de som jobbet i sentrum. Senere sportsbutikk og frisør, blomsterhandel og postkontor. Det har vært år med en mengde utskiftninger, med unntak av optiker Schau.
– Vi har holdt det gående, humrer Monica, og vi trives fortsatt. – I dag er det jentene som dominerer butikkbildet i den lokale byforeningen. En forening som etter et friskt medlemsmøte i februar i år ble revitalisert med nytt navn, ny giv og nye medlemmer. Nå er det handel, service og turisme søkelyset settes på. Jeg tror det blir fint. Vi er en stor og samlet gjeng allerede, og håpet er jo at alle som driver forretning i sentrum blir med. At det er liv laga for Drøbak sentrum er det ingen som tviler på, legger hun til.

Det betyr at Monica vil bli å se når ulike arrangementer spikres og gjennomføres i Drøbak, og når køen av barn som skal ha pose av julenissen strekker seg rundt hele torget. Og kanskje klarer kommunen å tenne lysene på Julegrana med nedtelling av publikum klokka 17.00 som før, slik mange etterlyser.
Monica drev sin egen frisørsalong i sentrum før hun tok optoteknisk utdannelse på Kongsberg og startet i pappas butikk sammen med mor og søster for 30 år siden. En liten familiebedrift som det fortsatt er mange av i Drøbak.
– Jeg var ekspert på å polere hoder til menn uten hår, forteller Monica med en latter, og jeg husker godt vi hadde moteshow på torget med egenbygd scene og hundrevis av mennesker som frydet seg over all aktivitetene.

Monica innrømmer at det har vært vanskelig perioder også for butikkene i sentrum, og at det har vært mange utskiftninger gjennom årene. Hun mener det er flere årsaker til det. ­Tidligere var det ofte butikkdriverne som også eide gården de drev forretningen i, men slik er det ikke lenger.
– Det er stort sett små forretninger i sentrum og de må få rammer det er mulig å drive under, og da kan ikke huseierne sette husleia så høyt at fortjenesten forsvinner, understreker Monica. – Samtidig må det være en god miks av forretninger. Det synes jeg det er i dag.
– Det er et positivt engasjement blant butikkeierne, og jeg har virkelig trua på sentrum. Jeg har kunder som har vært her i flere tiår, familier jeg har fulgt alle disse årene. Folk jeg blir oppriktig glad i, og som setter pris på butikkene intimiteten og idyllen i Drøbak sentrum. De kommer fra hele regionen, nettopp fordi Drøbak er et hyggelig sted å besøke, og at det er annerledes butikker her enn i et stort senter. Det er en viktig drivkraft for meg. Vi blir en møteplass for mange.

Monica har alltid hatt sterke meninger om hva som er bra for Drøbak, og hvordan politikerne bør legge forholdene til rette slik at sentrum blir levende og spennende. Skal hun og Kristin fortsatt kunne leve av å ta ut briller til folk, og sørge for at kundene både ser bra og ser bra ut, noe som krever lang erfaring og god evne til å lese folks personlighet, må det samarbeid til.
Skal kundene fortsatt komme til Drøbak for å handle eller gå på restaurant, må de gjøre som tidligere ordfører Bjørn Loge uttalte, nemlig å dra fornøyde hjem med tom lommebok. Da holder det ikke med gul lapp under vindusviskeren fordi det kun er en time gratis parkering i sentrum mens det er gratis på de store handelssentrene.
– En utskremt P-vakt som etter ordre fra sin sjef og fra politikerne ivrer etter å sanke inn flest mulig tusenlapper til en slunken kommunekasse, er dårlig virkemiddel for å oppnå trivsel og god handel i sentrum, mener søstrene – Vi som driver handel må bli lyttet til, og da er parkering et helt avgjørende element. Tre timer gratis store deler av året, med unntak av noen sommermåneder. Da kan turistene være med å betale inn til kommunen, mener Monica.
– Men som sagt; vi har trua. Det er fortsatt gøy. Det er ny giv i sentrum, vi elsker å være midt i idyllen, og vi er glade i den vesle rare byen vår. Og får vi politikerne over på vår banehalvdel skal det bli enda bedre, sier hun smilende.