19-årige Desirée Sterner fra Son er en av Norges få kvinnelige roadracere. Hun konkurrerer i klasse med mannlige førere og endte på 3.plass totalt i årets NM i Supersport 300.

Til daglig er Desirée å finne på Drømtorp videregående skole på Ski, men fritiden brukes på motorsykkelsporten roadracing. I roadracing kjører man motorsykkel på lukkede asfaltbaner, og sporten kjennetegnes av høy hastighet og krappe svinger. Dette er ikke sporten vi først og fremst ville tenke på i møte med den blide og litt beskjedne sonsjenta, men en skal som kjent ikke skue hunden på hårene. Det går fort unna når Desirée setter seg på sykkelen og hun konkurrerer helt i toppen blant norske roadracere.

Desirée drev både med håndball, selskapsdans, cheerleading, klatring og ridning før hun begynte med roadracing. Mamma Jeanette Larsen var også en ivrig motorsykkelkjører og begynte etter hvert med roadracing. Desirée var ofte med på trening og løp og ble etter hvert veldig interessert selv, og høsten 2016 ble det kjøpt inn en roadracingsykkel til henne også. Tiden før snøen kom ble brukt til litt trening på en asfaltert plass hvor hun fikk lært seg hvordan hun skulle gire. Det ble mye knall og fall da hun ikke rakk ned til bakken, men hun ga seg ikke og ganske snart knakk hun koden.
Jeanette skulle til Spania for å trene i påsken 2017, og Desirée og hennes sykkel ble også med, og dette ble starten på Desirées roadracing-interesse.
Desirées første motorsykkel var en Kawasaki Ninja 250 kubikk. Jeanette sier at særlig mormor var bekymret da Desirée begynte å kjøre motorsykkel, men at hun snart avfant seg med Desirées valg av sport.

Vi lurer forresten også på hvor farlig dette er. Selvfølgelig kan det skje uhell, og Desirée forteller at hun kan synes det er skummelt når det regner og banen blir glatt, men farten avpasses etter forholdene her som alle steder. Hun jobber stadig med å bli tøffere på banen og vet at dette må til.

#22 og Kawasaki 400

Man må gjennomgå lisenskurs for å kjøre roadracing, kurset består av både teori og praksis. Man kan kjøre en sykkel fra 250 ccm opp til 400 ccm fra det året man fyller 12. I Juniorsport 300 kan man kjøre til man er 19 år, og i Desirée sin klasse Supersport 300 kan man kjøre så lenge man har lyst.
Nå kjører Desirée en Kawasaki 400 kubikk. #22 er Desirées startnummer, det har hun valgt fordi mamma kjørte med det nummeret på sykkelen. Desirée konkurrerer i samme klasse som gutta, og det er imponerende at sonsjenta ­hevder seg helt i toppen i sin klasse. Hun elsker å konkurrere og ble også invitert til å delta i et løp i Tyskland. – Det var svært lærerikt, supplerer mamma Jeanette, –  vi bør ha med oss mekaniker når vi drar så langt. Ting skjer underveis!
Sporten er ikke så stor i Norge, men den er i vekst og konkurransen blir dermed stadig større. Et løp varer ca. 20 min og det betyr 8-12 runder avhengig av lengden på banen. Desirée forteller at hun på et løp i Anderstorp i Sverige i sommer var oppe i 208 km i ­timen.
Når hun skal ut på landeveien benytter hun imidlertid bil, hun har faktisk ikke førerkort på vanlig motorsykkel!

Støtteapparat og supportere

Støtteapparatet og heiagjengen rundt Desirée består først og fremst av mamma Jeanette og stefar Robert, de to har fulgt henne siden hun startet å kjøre. Hun er selvfølgelig også avhengig av en god trener og det har hun funnet i Norvald Haaland fra Moss. Haaland er en av nestorene i roadracing og har vunnet flere norske og internasjonale mesterskap.
En av hovedsponsorene er motor- sykkelprodusent Kawasaki. Dekkprodusenten Bridgestone er også en viktig samarbeidspartner. Ellers er Desirée veldig glad for samarbeidet med lokale bedrifter; Son VVS, SanOmega og Kambo­klinikken med sitt treningssenter. Trener Norvald har mange kontakter og bidrar også med å skaffe sponsorer.
Desirée synes det er vanskelig å kontakte potensielle sponsorer, men roadracing er en dyr sport og hun er helt avhengig av støtte for å kunne holde på og utvikle seg videre. Det hjelper selvfølgelig når hun kan vise til gode resultater. Antall klikk på facebook, instagram og tiktok er også noe som potensielle sponsorer ser på, og Desirée sier at det er viktig å være synlig. Det brukes mye tid på å oppdatere disse kontoene.

Førstepri: Å ha det gøy

Når vi spør Desirée om ambisjoner, svarer hun kjapt at første prioritet er å ha det gøy. Dette har hun tydeligvis oppnådd allerede. Dermed er vi over på andre prioritet som er å utvikle seg videre og kjøre stadig bedre. Og da må det trening til. Det er fire godkjente roadracing-baner i Norge, Rudskogen i Rakkestad, Vålerbanen på Braskereidfoss, Arctic Circle Raceway utenfor Mo i Rana og nyåpnede Motorcenter Norway i Sokndal i Rogaland. Desirée trener på alle banene, men selvfølgelig mest på Rudskogen som er den nærmeste. Det er likevel ikke så enkelt å komme seg dit etter skoletid, det er bare trening på onsdager og dermed blir det mye trening i helgene i stedet.
Nå er sesongen over for i år og Desirée trener styrke i treningsstudio. Det er gode treningsmuligheter i Spania men dette har selvfølgelig vært vanskelig under pandemien. Mamma Jeanette sier at hvis Desirée skal fortsette å satse, må de kanskje tenke på lengre opphold i Spania. Dette er tydeligvis noe de to snakker mye om, Desirée sier at dette jo må veies opp mot alle vennene i road- racing-miljøet her hjemme.
En mulighet er å være mer i ­Sverige, der er det høyere nivå og muligheter til å oppleve mer konkurranse.
Ellers tenker Desirée også på videre studier uten at hun har bestemt seg for hvilken vei hun skal gå. Kanskje blir hun journalist? Hun har alltid vært glad i å skrive, hun har skrevet eventyr og små fortellinger i mange år. Vi foreslår at hun kan dekke roadracing-arrangementer i fremtiden.

Funnet sin plass

Roadracing er ikke for pyser, tenker vi, og det høres nesten rart ut når Desirée forteller at hun var veldig forsiktig og beskjeden som barn. Hun følte seg annerledes og utenfor i mange sammenhenger til tross for at hun deltok i flere ulike idretter, og hun snakker lavt om sosial angst. Nå har hun fått mange nye venner og hun trives kjempegodt i roadracing-miljøet, hun er med i en gjeng som har samme interesse som hun selv. Og hun som beskrev seg selv som veldig forsiktig, konkurrerer i en tøff og til tider kanskje litt skummel sport, og føler seg helt hjemme her. Hun skryter av samholdet og av at alle oppmuntrer hverandre. Hun har funnet sin plass, og gleder seg til flere treningstimer og flere ­konkurranser.
Det blir spennende å følge unge Desirée videre i tiden som ­kommer.

Desirée under trening på Rudskogen i juni i år. Foto: Motorphoto by Jørn

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement. Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement