Beredskapshage – dyrk mat på egen jord

Nina Knarvik fra Vestby Hagelag orienterer

Det hele startet i 2010 forteller Anders, da de besøkte deres datter Maria, i en blokk­leilighet i Arkhanelsk i påsken. Der var vinduene fulle av hyller med grønnsakplanter. Så slapp de inn i den russiske datsjaen og fikk vite mye om all den tause kunnskapen russerne hadde og hvor mye den har betydd for disse menneskene i vanskelige tider. Anders var da gartnerfaglærer på Gjennestad gartnerskole i Vestfold, men i 2011 flyttet de fra Stokke til Valdres, Barbros hjemsted.

Etter Russlandsturen tenkte de mye på hvordan de skulle få bygget en bro av kunnskap derfra og hit, kunnskap som vi i Norge langt på vei har mistet.  I 2015 var det at Barbro sa at nå måtte de komme i gang, for nå har «vi bare tiden og veien», og dermed startet de opp. Foretaket Datsja ble grunnlagt, bloggen ble startet, beredskapsfrø pakking, kurs osv. Sommeren 2015 dro Anders og Maria på studietur til Arkhanelsk for å finne mer ut av «hvordan gjorde de dét»?  Hvordan klarte de å få så bra avlinger? Uten kunstgjødsel og husdyrgjødsel, bare med gress.  Etter den turen begynte de å anlegge og drifte hagen etter «russiske» prinsipper, og de begynte i tillegg å dyrke mange vekster på fjellet (900 moh), og erfaringen ble at det går fint an å dyrke under tøffe vilkår på fjellet også. Dette var virkelig spennende å høre om.

I 2020 fikk de spørsmål om å skrive bok om Berdskaps­hagen, slik som prosjektet etter hvert ble hetende.  Og Maria, som har en doktorgrad i russisk språk og har bodd flere år i Russland, tok den utfordringen. Den senere tiden har de fått høre av arbeidskollegaer at da dere begynte med «disse greiene» i 2015, da lo vi godt av dere. Men det gjør vi ikke nå lengre.  Tiden har endret seg på disse årene. Ekteparet har tilegnet seg veldig mye kunnskap og har forsket mye på hvordan de skal få til å dyrke forskjellige grønnsaker under ulike vilkår.  Det er flere ting som er viktig å tenke gjennom før man setter i gang. Men mye lærer en underveis.

Anders Nordrum og kona Barbro Nordrum på talerstolen

Av alle viktige ting Anders har å fortelle, så er det viktig å understreke at man ikke klarer seg med en vanlig kjøkken­hage. Det skal 600-700 kvadratmeter pr. person i gjennomsnitt for å få i seg nok næring. Men kjøkkenhagen vil utgjøre en forskjell, som det er viktig å få med seg. - Befolkninger som har stor grad av tillit seg imellom har mye større sjanse til å klare seg enn der tilliten er svak eller mangelfull. Dette gjelder også i forhold til myndigheter og andre autoriteter.  Det er sammen vi må klare det!

Det var 4 ting som endret norgeshistorien på begynnelsen av 1800-tallet. Det var eidsvollsmennene som lagde grunnloven. Hans Nilsen Hauge i forhold til den industrielle revolusjon. Alle som utvandret til Amerika gjennom 1800 tallet. Og sist men ikke minst poteten som kommer på slutten av 1700-tallet som gjør at barnedødeligheten stuper og levealderen stiger. Så poteten ble veldig viktig.

I 1940 kom krigen. Ingen var forberedt på dét og folk har forskjellig tilnærming til hvordan man håndterer kriser. Når en krise inntreffer så er det viktig at alle bidrar, liten og stor, det er det beste i forhold til å forebygge traumer. Det betyr kanskje ikke så mye for totalen, men du gjorde så godt du kunne og det er kjempeviktig for oss. Videre har Anders fokus på selvberging, men det er samberging som vil utgjøre den store forskjellen - når alle parter er involvert. Det er landbruket og kystfisket som i all hovedsak forsyner Norge med mat.  Og det igjen er avhengig av kunstgjødsel, strøm, diesel, kraftfôr og elektronikk, alle veldig sårbare faktorer.  Det er lett å sette landbruket ut av spill. Etter 1. verdenskrig bygde man opp kornlager som skulle vare ett år, og under 2. verdenskrig varte det  ut 1941.  Disse kornsiloene er nå enten revet eller gjort om til kunstsiloer og studenthybler. I dag har vi igjen begynt å bygge opp ett kornlager som skal vare i 3 måneder.

Maria Nordrum har skrevet boken «Beredskapshagen» i samarbeid med foreldrene Anders og Barbro Nordrum

Om vi skulle blitt angrepet av en stormakt, så er det flere ting som inntreffer samtidig. Strøm og forsyninger vil bli brutt - og tenk hvis det er på vinteren, da blir det tøft. Du kan også glemme utbetalinger og kommunikasjon på grunn av at datamaskiner og nett ikke vil være operativt. Da 2. verdenskrig brøt ut, hadde flere generasjoner hatt undervisning i skolehage som pensum. De hadde også boken «Hagebruk for heim og skule». Gamlehjem var ofte tilknyttet en gård under krigen, dermed var beboerne på gamlehjem også relativt selvberget.

En kjøkkenhage kan være stor eller liten. Hvis vi sier at vi har 1,2 millioner eneboliger og 340 tusen fritidseiendommer i Norge.Til sammen ca. 1,5 millioner eiendommer som har tomter rundt seg. Det går helt fint å dyrke grønnsaker på hytta i fjellet. Hvis hver av disse kan dyrke på 100 m² i gjennomsnitt så vil det være på 150 tusen dekar. Det er faktisk litt mer enn det som dyrkes av poteter i dag. (kommersielt).

Gresset er viktig.

I perioder kom mer enn 50% av det som ble dyrket i Sovjetunionen fra datsjaen, inklusiv bærplukking, sopplukking og fiske. Folk ble nødt til å dyrke selv og ta ansvar for å klare seg best mulig. De hadde ikke tilgang til kunstgjødsel og sjelden tilgang til husdyrgjødsel. Gresset samlet de i dunger, noe de syntes var pussig når de var på studietur. For hagen var full av poteter og grønnsaker hos et eldre ektepar de besøkte, som eide 600 m² med jord.  Overalt så de at folk utnyttet jorda si helt inntil gjerdet og helt inntil husveggen.  Så hva gjorde de, og hva brukte de dungen med gress til?

Når du skal starte å dyrke, er det lurt å ikke starte for stort.

Anders og Barbro viser noe av avlingen

Om du begynner med en kjøkkenhage på 2 kvadratmeter, så kan du dyrke den med gress, brenneslevann og urin som gjødsel. Da kan du selv se og erfare hvor bra det fungerer, sier Anders Nordrum, Resultatene ble overraskende gode hos Anders og Barbro. Hagen deres er på 200m² og har 40 senger. Ett år regnet de på hvor mye hodekål de ville kunne fått hvis de bare hadde hatt hodekål på hele hagen, og det kunne blitt 1600 kg.   Gulrot og rødbet ville gitt nesten det samme, ca. 700 kg. Men hvis du klarer å få ut ca. 365 kg på 200 m².  og hvis det er 4 i husstanden så vil det bety 1 kg. pr. dag og 250 gram pr. person. Det er ingenting å overleve på, men det vil bety en forskjell i en kritisk situasjon.

Matjorda.

Hvorfor fungerer jorddekket så godt? All matjord består av en miks av 4 ting. 1) Råtne planterester og dyrerester (Kompost/organisk materiale) 2) Stein og grus 3) Leire 4) Meitemark og tusenvis av andre mikroorganismer som hjelper til. Meitemarken er en nedbryter som spiser døde plante- og dyrerester og borer ganger ved hjelp av å spise seg fram. I disse gangene finner røttene til planter sine ganger.

Med å spille på lag med naturen kan vi skape gode vekstbetingelser. Fra gammelt av er det mye kunnskap om hvordan de behandlet jorda med gjødsling og jordforbedring. «Gjødsel» er norrønt og kommer av ordet «gjøde» som betyr «å gjøre jorda god». - Det er jorda som skal gjødsles, ikke plantene.

Så ble det en god del tips om hvordan plante tomater, broccoli, hvitløk, grønnkål og gulrøtter. Lurt å gjøre noe som er enkelt til å begynne med. Knutekål er søtt, sprøtt og godt, og enkelt å få til. Du vil alltid få til avling fordi knuten alltid går fri hvis det kommer skadedyr. Kålfluelarvene angriper nemlig rota og kålmøll og kålsommerfugl angriper bladene, men knuten går fri, selv om den kan bli hemmet i vekst om bladene eller rota angripes. De viktigste vekstene i en beredskapshage er poteter, løk og lagringsdyktige rotgrønnsaker. I tillegg dyrker de agurker i drivhus og tomater på friland, samt urter og annet for å krydre tilværelsen.

Anders Nordrum viser en sneglekant

Sneglekant.

Anders viste hvordan man enkelt kan lage en sneglekant av i 4-5 cm av plast (bygningsplast/stiv plast) som stiftes på toppen av pallekarmen. Kan enkelt lages og er en effektiv stopper i forhold til sneglene uten bruk av kjemikalier. Du kan også kjøpe sneglekant for pallekarmer eller bruke kobberbånd,

Det du nå har lest var et foredrag over en time som inneholdt mye nyttig og god informasjon samt gode historier bla. om hvordan de dyrket jorda i gamle dager. Måten de dyrket jorda på før er på mange måter mer bærekraftig enn nå, men ga jo et mye mindre utbytte. Effektivitet og økonomi er helt nødvendig for dagens landbruk, men i hagen vår kan vi dyrke på en mer naturlig måte med lokale ressurser.

Inspirert?

Den neste timen, etter en halv times pause med gratis kaffe og kaker i fra Vestby Bygdekvinnelag, inneholdt mye om lagring av grønnsaker. Det er også et viktig tema. Nå håper jeg du har blitt inspirert til å gjøre noe i forhold til din beredskapshage (grønnsakshage). Takk for vel gjennomført foredrag og lykke til videre med å spre god og nyttig informasjon til oss alle.

Og lurer du på mer om dyrking, så gå på bloggen til www.datsja.no