Hans Erik Karlsen har sett store forandringer i fjorden de siste årene.

– Alt henger sammen, understreker Hans Erik Karlsen.

Få kjenner livet i denne delen av fjorden bedre enn han, og gjennom årelang erfaring og forskning har han dype bekymringsrynker i panna.

Brisling og blåskjell

– Brisling og blåskjell er kanskje noen av det viktigste forekomstene i Oslofjorden som mat for andre arter. Når disse forsvinner, blir også artene som har dette som sin hovedføde borte. Ærfugl livnærer seg på blåskjellyngel, og en rekke fiskearter er helt avhengig av brisling, tobis og annen småfisk.

– Jeg husker lysfiskerne i fjorden for 12-15 år siden. De nærmest renset sundet for brisling. Etter det har stammen aldri kommet seg. Da kan man jo spørre seg om forvaltningen fra sentralt hold i det hele tatt eksisterer. Eller om det er yrkesfiskerne som skal bestemme kvotene og få ture fram som de vil.

Sterkt overfiske

– Det er mange grelle eksempler på overfiske, og det er helt klart at noen snart bør spørre om det rett og slette skal være større sjøområder hvor verken hobby eller yrkesfiskere skal få lov å bevege seg inn i. Slik noen land har innført.

– At en yrkesfisker skal få fylle igjen hele poller med garn og sope opp all fisk er for meg ubegripelig. For der hjelper jo ikke å forby noen stakkars hobbyfiskere langs svabergene i Hvitsten når yrkesfiskere får lov til å sette kilometervis med garn i sundet og ta opp alt de klarer å få i.

– Det må en helt annen forvaltning til enn den vi ser i dag, understreker Karlsen.

Blåskjellene er borte

– Vi har fanget store mengder blåskjell på et bestemt område i fjorden i flere år. De siste årene har disse områdene nærmest blitt kjemisk fri for skjell. Jeg har plukket blåskjell andre steder langs kysten og lagt de ut på det samme stedet i Drøbaksundet. Etter kort tid er de døde. Henger vi de i såkalte blåskjell-tau vokser de imidlertid opp.

– Og det betyr?

– Vi er ikke helt 100% sikre, men antagelsene er at det er stillehavs-østersen som er årsaken. Den hører ikke hjemme her, har en helt annen bakterieflora, som tar livet av andre bløtdyr. Teorien er derfor at denne arten rett og slett forgifter blåskjellene.

Dårlige renseanlegg

– At renseanlegg helt fra København og oppover langs svenskekysten slipper ut en mengde kloakk som følge av underdimensjonerte anlegg og befolkningsvekst, hjelper heller ikke saken. Dette føres rett inn i Skagerak og videre inn fjorden, før strømmen tar det med seg nedover langs norskekysten.

– Vi har sette dette i flere år ved å undersøke bunnsedimentene i fjorden. Vi må helt ut til Færder for å finne et frisk strandliv hvor vekstene lever tilnærmet som de alltid har gjort.

Ikke grunnlag

På spørsmål om det er grunnlag for blåskjelldyrking i Oslofjorden, svarer Karlsen et ganske så bestemt nei.

– Det har vært prøvd ut tidligere med svært dårlig resultat. Forsøkene ble gjort både i Vestfjorden, innover mot Oslo og lenger ut i sundet. Selv om vi erfarte at blåskjellene vokste fort og kunne høstes og selges etter bare 10 måneder, ville vi nok ha gått konk allerede det første året.

– Giftalger og andre variabler gjorde logistikken vanskelig, og jeg vil heller anbefale folk å henge ut et blåskjelltau under en bøye og se om det gir resultater. Kommersiell drift er dødfødt.

– Det er mer småtorsk enn tidligere. Er det din erfaring også?

– Ja, vi ser at bestanden av småtorsk har tatt seg opp. Og det er gledelig. Spørsmål er om det er nok åte til at de vokser opp. Torsken er avhengig av nettopp brisling og annen småfisk, og slik det ser ut i dag forsvinner dessverre også denne fisken ut av fjorden igjen på grunn av for lite mat.

– Som jeg sier; alt henger sammen.