I rollen som folkevalgt kommunestyre-representant for Senterpartiet i Ås og som leder av protestaksjonen, har Gisle Bjørneby de siste to årene kjempet for å forhindre riving av menighetshuset. Gerd Asklund som er utleieansvarlig og kasserer ved «Stiftelsen Ås menighetshus», forteller at i høst har det vært stor pågang for  utleie av huset til dåp, konfirmasjon og minnesamvær.  Menighetshuset er svært viktig for Ås, fastslår Gisle.

Bevar menighetshuset!

– Ås menighetshus slik det framstår i dag, har en fantastisk fin bruksverdi, både kulturelt og praktisk. Gisle Bjørneby er en aktiv, engasjert forkjemper for lokalhistorien i Ås. – Det er svært verdifullt for lokalsamfunnet å ha tilgang til denne type forsamlingslokaler, også med tanke på befolkningsveksten som vil komme i Ås framover, sier Gisle når han nå er tilbake til dette bevaringsverdige huset, sentralt beliggende i Ås sentrum. – Foruten all forenings-virksomheten som foregår her, kan lokalene leies av private. Vi bør i større grad spare mer av eldre bebyggelse i Ås, bla som miljøskapende arkitektur, mener han. Foreløpig har Gisle Bjørneby (SP) fått lønn for strevet, etter at han fremmet nytt forslag til kommuneplanens arealdel. Den 20.10 21, på Kommunestyremøtet i Ås, ble menighetshuset vedtatt bevart, kun med én stemme mot. Sitat: «Det legges en hensynssone, bevaring kulturmiljø, over eiendom med gårdsnr. 61 og bruksnr. 12 hvor Ås menighetshus ligger. Menighetshuset bevares som bygning.». – Jeg er glad for at stemninga i kommunestyret er snudd. Da jeg ble folkevalgt for to år siden, var «Sentrumsplanen» i Ås nettopp blitt vedtatt. «Knutepunkt-politikken» var den rådende, flertallet ønsket å utvikle, rive og fortette sentralområdet i Ås, en utvikling jeg mener må bremses noe, slik at Ås-folk kan få mulighet til å ta vare på siste rest av lokalhistorien her, sier han. 

Gisle Bjørneby

Gisle Bjørneby, menighetshusets lokale beskytter og kampgeneral den siste tida, fastslår at huset er er en godt skjult skatt i dagens sentrumsmiljø i Ås og at det har et fantastisk potensiale som forsamlingslokale og kulturminne. I dag befinner Gisle og reporteren seg i «stridens eple», i dette trivelige, litt unnselige gulmalte huset, med trafikkert vei og næringsaktivitet tett innpå. Men det gamle menighetshuset er ennå livskraftig og i full bruk. Gisle, 47 år, fremdeles bosatt i Ås, har mange barndomsminner fra huset og fra den gamle bebyggelsen i Ås sentrum. Han forteller at selv om han ikke lengre har tilknytning til Ås menighet, så deltok han på søndagsskolen på 70-tallet og i Ås kristelige ungdomsklubb på 80-tallet, i lokalene her. – Det hendte far kjørte oss unga til søndagsskolen om vinteren med hest og slede, romantiske barndomsminner som er fine å se tilbake på, sier han nostalgisk og tar menighetshuset nærmere i øyesyn. Interiøret, sier han, er veldig fint, ikke originalt, men det fungerer for dagens bruk. Huset ble opprinnelig bygget i nøktern sveitserstil, med saltak og utheng, store krysspostvinduer og detaljrikdom.

Ås menighetshus

Ås menighetshus et av de eldste husene, utenom bolighus, som er igjen i sentrum. Den 16. juli 1899 ble huset høytidelig innviet, den gang med galleri i 2.etasje, høyere under taket og større vinduer. I 1891 tok tre prester initiativet til «Oppførelse af et Forsamlingshus»  i Ås. Innbydelse ble sendt til Ås menighet i 1893, og i 1896 ble det besluttet å bygge menighetshuset nær Ås stasjon. «Stiftelsen Ås menighetshus» har en protokoll og regnskapsbok for hele perioden fra 1893 og fram til i dag. Her kan man følge menighetshuset sin spennende og rike historie. Det karakteristiske maleriet, med sin enkle tittel «Kristus» som henger sentralt i storsalen til menighetshuset, ble malt i 1874 og var tidligere altertavle i gamle Ås kirke. Det ble bragt til menighetshuset  etter å vært liggende lenge bortgjemt på kirkeloftet. Ås menighetshus feiret 100 år i 1999. I Jubileumsskrivet er det sitert fra protokollen: «Tanken med dette hus, er at det i lighed med – Gamle Aker Menighet sitt Menighetshus (det første i Norge, revet ca 1930), skal være et Tilholdssted for den frivillige kristelige Virksomhed i Menigheden. Ligeledes tænkes det benyttet ved Afholdelse af historiske og andre almennyttige Foredrag, hvis Indhold ikke er i strid med Husets egentlige Øiemed.»

Et møtested

En rekke brukere, med eller uten tilknytning til menigheten, har i årenes løp leid og brukt menighetshuset.

Fra begynnelsen av og fram til nylig, var det møtested for minst fire misjonsforeninger: Ås Indremisjon, Det Norske Misjonsselskap, Santalmisjonen og Norsk Luthersk Misjonssamband. I dag er ingen av dem igjen i Ås, kun Kroer Kvinneforening (NLM) som nå fyller 130 år. NLM sin populære julemesse har vært holdt i menighetshuset de siste vel 70 år, men er avlyst i år. Fra 1890-tallet ble et aktivt barne- og ungdomsarbeid etablert. Søndagsskolen kom i 1899, en barneforening i 1931, et yngreslag for gutter og jenter under krigen og et barnekor på åtti-tallet. En del av det kristelige ungdomsarbeidet som Klubben og Ås Ten Sing flyttet over til Ås arbeidskirke da den ble bygget i 1985. Tidligere Ås musikkforening og «Kvartetten» var mye brukt på møter og fester. «Åpent hus» ble etablert i 1982, i regi av Diakoniutvalget, fremdeles i full aktivitet og med variert program, et lunchmåltid og hyggelig samvær i storstua hver onsdag.

Restaureringer

Mange utvidelser og restaureringer er foretatt, først i 1902, så i 1934, deretter utover i 1950-årene og seinere. I Ås Menighetsblad nr 8,1996 fortelles det om «Åpningsfest og møtestart i «nytt», modernisert menighetshus i Ås», etter en omfattende restaurering bla av kjøkkenet og toaletter sommeren-96. – Disse renoveringene har hovedsakelig vært praktisk og energiøkonomisk, mer enn estetisk, forklarer Bjørneby. – Bygningsmessig hadde det virkelig vært en bonus, om menighetshuset en gang i framtiden kunne blitt tilbakeført til en vakrere, mer original stil, sier han håpefullt. – Jeg har skrevet en lang liste til Stiftelsen med tips til hvor de kan søke om støtte fra ulike instanser til oppussing. Siden Sentrumsplanen ble vedtatt i 2019, har tomta her vært regulert til fortetting. Det betyr at Stiftelsen har sittet på et hus de ikke har visst om og eventuelt når skulle rives og har derfor ikke brukt penger på vedlikehold, med forfall som resultat. Denne dårlige spiralen har jeg ønsket å få menighetshuset ut av, fastslår Gisle Bjørneby.

Menighetshuset sin historie

I boka «Ås-bygda rundt» 1992, har Liv Røed i Ås Historielag skrevet kort om menighetshuset. Og i boka «Stasjonsbyen Ås Bind 2», har Nikolai Bjørneby, sluttført av hans sønn Gisle Bjørneby i 2020, skrevet et langt kapittel om menighetshuset og som vi har lånt informasjon og bilder fra, i reportasjen her.

Carl F. Høeg ved Ås kommunes lokalhistoriske arkiv legger til at menighetshuset inngår blant en samling av eldre bebyggelse i et område som ikke er regulert for bevaring. – De andre boligene omkring er ikke like gamle som menighetshuset, men utgjør likevel en flott historisk enhet. Med en planlagt fortetting av Ås sentrum, vil menighetshuset fungere som et «smilehull» og skape et mindre hardt inntrykk av området, sier Høeg og legger til at han er glad for vedtaket i kommunestyret. Denne gleden lar vente litt på seg, til ut på nyåret når vedtaket skal ut på høring og ny Kommuneplan bli vedtatt. Gisle sitt ønske er at Ås menighetshus skal stå der, som en påminning om kulturhistorien vår både lokalt og nasjonalt. I over 120 år har det gamle huset stått i sentrum av Ås, upåvirket av forandringer i nærmiljøet.

Gisle oppfordrer til slutt våre lesere å lete i gamle album etter eldre bilder av menighetshuset, spesielt bilder av folk, navn og interiør. Disse kan leveres Gisle Bjørneby eller Ås kommunes lokalhistoriske arkiv.