Å bla gjennom de tidligere årgangene av Vestby Nytt er noe som gir en skikkelig aha-opplevelse. Da erfarer vi hvor raskt vi glemmer hva som faktisk gikk for seg – og griper oss selv i å tenke: Ja visst, ja, sånn var det det foregikk, ja – – –
Sett under ett utgjør disse 20 årgangene et stykke nyere lokalhistorie som er ganske omfattende og favner om mange sider ved de senere års utvikling av Vestby kommune.

Hvordan begynte det?

Vi er tilbake i den første tiden på 1990-tallet. Roy og Ronny stakk hodene sammen. Roy, siviløkonom fra Handelshøyskolen, kom direkte fra stilling som annonsedirektør i Det Beste, mens Ronny var fersk diplomøkonom fra BI. I fellesskap så de mulighetene i situasjonen der og da. Trykksak-produksjon/desktoputvikling med bruk av datautstyr var i anmarsj. Bransjen lå i startgropa for å utnytte nye tekniske muligheter. Det var ikke lenger bare de store mediabedriftene som kunne produsere publikasjoner i større opplag.

– Videre så vi at den kommunale informasjon som nådde ut til innbyggerne, hadde et forbedringspotensial, fortsetter parhestene Roy og Ronny. Mulighetene lå der for å få en fyldigere informasjonsflyt ut til befolkningen. Dessuten var Vestby et interessant distrikt, en kommune med utviklingsmuligheter. Vi var en bondebygd i støpeskjeen. Dermed begynte vi å kaste ball med mulighetene. Og visjonen klarnet: Vi så for oss et informasjonsorgan som nådde ut til alle innen vår egen kommune. Vi brukte ett år før vi var på banen. Kontakten med kommuneledelsen var god fra første stund. Ikke minst var daværende rådmann Johan Langlid en god støtte og fødselshjelper. Et viktig punkt var jo finansieringen, og at startkostnadene var en utfordring, er sikkert nok. Vi måtte også lære faget, og skaffe oss innsikt i det som het trykksak-produksjon ved hjelp av datateknologi – eller ”desktop-publishing”. Etter litt hjelp i startfasen stod vi på egne ben fra blad nr 2.

Vi måtte jo også skaffe oss det datateknologiske utstyret som trengtes, det vil si en datamaskin med nødvendig programvare, skriver + kopimaskin m m. En erindring sitter særlig godt fast i hukommelsen: Dagen da dette ble levert på døra, og vi stod der med hele haugen av kartonger. Vel, det var bare å pakke ut, studere litt på hvordan alt skulle settes sammen, og sannelig, vi fikk det til å virke. Alt av datautstyr var mye tyngre og mer omfangsrikt enn i dag, og arbeidsoperasjonene gikk ulidelig langsomt. Så vi måtte bare sitte der og blomstre, og vente mens maskinen møysommelig tygget seg gjennom sine oppdrag. Vi befant oss i den første overgangsfasen etter skrivemaskinen. Nå kommer alt opp på øyeblikket, og lagringskapasiteten er nærmest ubegrenset. De første årene holdt vi til i underetasjen i Randemsletta 14, inntil vi flyttet til Kleverveien 3 i 1999.

Første nummer av VestbyNytt kom ut med 20 sider, i et opplag på 4400 eksemplarer.

Vi gjorde alt selv: Idéer til titler, innhenting av stoff, intervjuer, avtaler om annonser – og vi skrev ferdig sidene ferdig til trykking.
Fra begynnelsen ble alt, papirutskrifter og bilder, levert fysisk til trykkeriet. I dag foregår dette helt ut elektronisk.
Fra starten het firmaet ”Informasjonssenteret”, men dette ble endret til ”Mediasenteret” fra 1999. Men bladet har hele tiden hett Vestby Nytt.
De aller første utgavene hadde sparsomt med fargetrykk, bare rødt og sort. Gjennombruddet med fire fargers trykk kom med juniutgaven i 1993. På forsiden her finner vi nåværende ordfører John Ødbehr foran bensinstasjonen Hydro Vestby – i fire farger. Siden dette juninummeret har Vestby Nytt hatt firefarget trykk på for- og bakside, inntil vi kom så langt at fire farger ble gjennomført gjennom hele bladet. Sidetallet varierer nå mellom 64 og 80.

Vi mimrer litt

Om vi tar for oss oppslagene fra Vestby Nytts første periode, finner vi mye som får oss til å nikke gjenkjennende. Og vi blir minnet om at mangt og mye har forandret seg gjennom disse årene. Ja, det har faktisk skjedd mye mer enn vi til vanlig tenker over. Som eksempler på temaer og titler fra ”de gode, gamle dager” har vi hentet opp disse: