Mediasenteret sin logo

Månedens hjertesukk
VN0517

Publisert: 15.05.2017

Av Espen Franck-Nielsen
Foto av Pixabay


Her presenterer vi Espen Franck-Nielsen sin nye spalte, Månedens hjertesukk. Denne gangen handler dette om personlig økonomi.

Månedens hjertesukk

Det populære TV-programmet Luksusfellen på TV3 i Norge er nå inne i sin 16. sesong. For tiden er det nå økonomene Hallgeir Kvadsheim, Silje Sandmæl og Magne Gundersen, sammen med psykologene Cecilie Lynum og Robert Speare som har gjort sitt beste for å hjelpe mange mennesker ut av en lei økonomisk knipe.


Jeg kan knapt huske en episode av Luksusfellen hvor det ikke har vært kredittkort eller forbrukslån inne i bildet, eller en kombinasjon av disse to. Og jeg har sett samtlige episoder som, når dette skrives, er tilgjengelige på Viaplay. Noen tar opp forbrukslån for å betale kredittkortgjeld, mens andre tar opp kredittkortgjeld for å betale forbrukslån. Dermed er karusellen i gang.


Kjøp en, betal for to eller tre

Samtidig har jeg som forbruker lagt merke til at mange aktører reklamerer for såkalte ”billige” forbrukslån. Jeg har fått flere mailer med reklame for forbrukslån på opp til en halv million kroner, uten sikkerhet. Kredittkort er også lett å få. For lett, spør du meg. Det er ikke uvanlig at kortselskaper tilbyr kredittkort med opp til 100 000 kroner på ett kort. Enkelte tilbyr kreditt på 150 000 kroner. Dette er mye penger. Noen må ta til takke med et “billig” forbrukslån fordi de har for lav inntekt til å få vanlig lån. Dette mener jeg er uetisk.


Avbetaling med et lavt månedlig beløp er også forlokkende. Det månedlige beløpet man skal betale for en sofa eller en vaskemaskin står med stor skrift. At termingebyr på kanskje kr. 45 kommer i tillegg, at det kanskje er etableringsgebyr, og hvor mange måneder man skal betale, står med mye mindre skrift som man må lete seg fram til. Bruk en kalkulator og regn ut hvor mye man skal betale sammenlagt, så ser du fort at du kjøper en sofa og betaler for to. Betaler du med kredittkort og betaler avdrag over tid, kommer høye renter. Da betaler du for to eller tre varer som du kun kjøper en av.


Feriepenger, hva er det for noe?

Jeg er forbauset over hvor lite mange mennesker kan om privatøkonomi. Jeg har møtt ungdommer i 18-19-årsalderen som ikke har visst hva feriepenger er for noe. Da har jeg tenkt i mitt stille sinn: Har dere ikke lært noe om dette på skolen? Eller er det du som ikke har giddet å følge med i timene? Dessverre finnes det mange som ikke har de mest elementære kunnskapene om privatøkonomi, noen som ikke vet hva renter er, eller som ikke vet hva som blir konsekvensen dersom man ikke betaler regningene til rett tid. Forbausende få vet for eksempel hva en betalingsanmerkning er.


Da jeg gikk på skolen lærte vi litt om privatøkonomi, men ikke så mye. Nå er det 25 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, så jeg husker ikke lenger alle detaljene. Men jeg husker fra barneskolen på 80-tallet hadde vi litt om budsjett i matematikktimene. Men når vi på grunn av manglende bevilgninger måtte ta til takke med gamle bøker fra den tida da far arbeidet og mor var hjemmeværende husmor, da hustomt kostet 10 kroner pr. kvadratmeter og en del dagligvarer kostet kanskje et par kroner og sekstito øre eller deromkring , var mye utdatert allerede den gang.


Hvor mye lærer man om økonomi på skolen i dag? Da jeg gikk der på midten av 90-tallet, lærte vi ingenting. Ingen av oss hadde lært hvordan vi skulle fylle ut en selvangivelse, i hvert fall ikke som jeg kan huske. Det burde strengt tatt vært pensum på ungdomsskolen. Hvor mange er det som ikke skjønner “bæret” av selvangivelsen og tror at alt er riktig? Jeg kan ikke så veldig mye mer om dette enn andre folk som ikke er økonomer.


Jeg valgte en yrkesfaglig linje på videregående. Ingen av oss som gikk på yrkesfag lærte om hvordan vi skulle gå fram for å starte egen bedrift, og hvilke regler vi måtte følge hvis vi skulle ansette noen. Samtidig var det veldig om å gjøre at vi skulle kunne tolke dikt og noveller og slikt, særlig etter at Reform 94 ble innført. Samtidig kan jeg ikke huske at vi hadde så mye om bedriftslære. I hvert fall ikke hvilke regler som gjaldt hvis vi skulle starte vår egen bedrift og kanskje ansette noen.


Selv har jeg lært mer om privatøkonomi av å se på Luksusfellen enn jeg lærte på skolen. Jeg visste ikke hva en betalingsanmerkning var, før jeg hadde sett noen episoder av Luksusfellen på Viaplay. At mange har alt for lite basiskunnskaper om privatøkonomi kombinert med alle de tilbudene om ”billige” forbrukslån uten sikkerhet og tilbud om kredittkort som det er veldig lett å få, er en sikker oppskrift på å skape gjeldsofre. Og gjeldsofre har vi nok av. Samfunnet trenger ikke flere folk på offentlig gjeldsordning.

Relaterte artikler Se Artikler for øvrige innlegg.


Kontakt oss

Ditt navn Dette feltet er påkrevet
Din e-post Dette feltet er påkrevet
Telefon
Henvendelsen gjelder? Dette feltet er påkrevet
Emne Dette feltet er påkrevet


Validering
Skriv tegnene du ser i bildet nedenfor



Validering er noe vi må benytte på alle åpne skjemaer på nett fordi det har blitt vanlig at spam roboter fyller ut skjemaer med søppel.