Mediasenteret sin logo

Dyr
PASS PÅ KJÆLEDYRA I KULDA
JM 2018

Publisert: 11.01.2019

Av Christine Berge
Foto: Pixabay, C. Berge, T. N. Lærum


Selv om kjæledyrene våre har pels kan de fryse like mye som oss når temperaturen synker. Her har vi samlet noen råd på hvordan vi best kan hjelpe hund, katt og kanin og fuglene i hagen gjennom vinteren.

 

PASS PÅ KJÆLEDYRA I KULDA

Det er store individuelle forskjeller på hvor mye kulde dyrene våre tåler. Både pelstype, kroppsfett, størrelse, aktivitetsnivå, alder og helsetilstand påvirker hvor godt dyrene tåler vinterkulda. Mye underhudsfett og en godt utviklet underpels virker isolerende mot kulde.  Mange dyr trives ute når det er kaldt. Vi må se an situasjonen og kjenne dyrene våre for å se om de er komfortable eller fryser. Det beste er om dyret har mulighet til å velge selv.

Som mennesker kan dyr også få frostskader, kjæledyrene våre er spesielt utsatt for frostskader på tynne og mindre behårede kroppsdeler som for eksempel ørene. Også haletipp, kjønnsorganer og labber er utsatte områder. Ved sterk nedkjøling kan dyret skjelve (eller ikke), få støle muskler, kjennes kald i huden, ha lav puls og pustefrekvens og være rolig eller apatisk. Da er det viktig å få dyret inn i varmen eller tulle det inn i et teppe og kontakt veterinær.

Eldre dyr er ofte mer ømfintlige for kulde på grunn av dårligere blodsirkulasjon og mange har i tillegg leddplager som forverres i kulden. Unge dyr er også mer usatt på grunn av dårligere utviklet varmeregulering og mindre kropp. Dyr med større kroppsvolum og rundere fasong holder bedre på varmen enn de som er små og har stor kroppsoverflate i forhold til volum. I tillegg er det flere tilstander som gjør at dyr har problemer med å regulere kroppstemperaturen, som for eksempel hjertesykdom, lavt stoffskifte og luftveisplager.

Alle bruker vi mer energi når det er kaldt, så et høyere kaloriinntak kan være nødvendig for dyr som er mye ute.  Vind og regn kan gi større varmetap enn kulde. Når pelsen blir våt blir den isolerende effekten dårligere, kroppsvarme fordamper lettere, noe som kan gi rask avkjøling av dyret. Unngå derfor alltid å la dyr gå med våte klær eller gå våte ut i kulda.

 
Noen hunder trenger klær

Det er stor variasjon i størrelse og pels på hunder. Det kommer helt an på hunden og situasjonen hunden er i om det er for kaldt. Følg med om hunden fryser, for eksempel med skjelvinger, piper, løfter på et bein, krøller seg sammen som en ball når den hviler og vil raskt inn igjen.

Aktivitet og tur øker kroppstemperaturen, men blir hunden sittende og vente lenge i en bil eller bundet fast ute kan det fort bli for kaldt. Om dere er på skitur kan hunden løpe og være aktiv, men om rastepausen blir lang, kan noen hunder trenge et ekstra teppe eller dekken for å holde varmen.

Hunder som fryser lett på vinteren kan med fordel ha på seg klær. Spesielt gjelder dette små hunder og hunder med lite eller kort pels. Et dekken eller genser med god passform vil de fleste hunder kunne vende seg til å bruke.

Potene bør passes godt på om vinteren. Skaresnø kan gi potesår og kloskader og veisalt kan skape irritasjon. Fuktighet fra snøklumper under potene kan også skape sårhet. Det er derfor lurt å ta en potesjekk, gjerne tørke potene godt etter tur og eventuelt skylle om hunden er utsatt for veisalt. Som forebygging kan en potesalve eller potesokker være til hjelp. Ekstra pels mellom tredeputene kan klippes vekk for å unngå snøklumper.

Gå heller kortere turer når det er svært kaldt og aktiviser hunden mer hjemme, med for eksempel aktivitetsleker og trening.


Katter bør få velge om de vil inn

Om du ikke har innekatt bør katten få friheten til å velge om den vil være ute eller inne når det kaldt. Det beste er å få mikrochip på katten og sette inn en katteluke i huset. Med chip-aktivert katteluke er det bare dine egne katter som kommer inn.

Å la katten være ute en hel arbeidsdag er for lenge. Da er det bedre om den blir holdt inne. Alternativt må katten tilbys et sted som er lunt og varmt der den kan søke ly ute. Et slikt sted kan man for eksempel lage selv av en plastboks eller putekasse som isoleres med isopor og benytte høy eller halm som liggeunderlag. På siden kan det skjæres ut et hull til inngang. Kassen bør gjerne stå litt opp fra bakken. Slike hus kan også fås ferdig kjøpt eller man kan bygget et selv av tre. Katten må også ha tilgang til frostfritt vann.

En katt som ikke får muligheten til å komme inn i varmen kan i verste fall fryse i hjel. Urinveisinfeksjon, forkjølelse og frostskader er ikke uvanlig. Katten kan også finne på å snike seg inn hos naboer og garasjer og lettere komme bort. Katter som er ute på vinteren kan finne på å søke ly oppå dekkene eller i motoren på biler. For å unngå en ulykke ta en sjekk over dekkene og dunk kort i panseret før du kjører.

Mange katter foretrekker å være mer inne om vinteren. Da bør den også ha en kattedo inne tilgjengelig. Svært unge katter bør ikke slippes ut i det hele tatt, spesielt ikke om vinteren, de tåler kulde dårligere, og har dårligere stedsans enn voksne katter, og kan derfor letter komme bort. Eldre katter eller katter som har leddplager, diabetes eller andre sykdommer tåler også kulde dårligere og bør få være inne.


Kaniner trenger god plass og et lunt hus

Kaniner som holdes ute om vinteren må ha tilgang til en rovdyrsikret luftegård og et lunt og tørt isolert hus. Huset bør kunne holde noen få varmegrader selv ved minusgrader ute, så varmeelement kan være nødvendig. Kaninene må alltid ha tilgang på frostfritt vann og friskt høy.

Siden kaninen er et sosialt dyr bør den ha minst en kaninvenn. Om kaninen lever et stillesittende liv i bur og i kulde vil den være utsatt for ledd-og skjelettplager og luftveislidelser. Derfor er det så viktig at kaninen har god plass til løping og aktivitet, en kaninvenn og et lunt hus. Har man ikke muligheten til å tilby kaninen et optimalt kaninliv ute på vinteren bør den heller være en innekanin i vinterhalvåret. Kaninen tåler dårlig store temperaturforskjeller, så skal man flytte kaninen ut bør dette skje i sommerhalvåret, og flyttes den inn på vinteren bør dette skje gradvis.

 
Fugler i hagen

Har man ikke et kjæledyr med pels kan det være vel så hyggelig med fuglebesøk i hagen. Fuglemating, spesielt på vinteren er det mange som har glede av, samtidig hjelper du fugler å komme seg gjennom den harde vinteren. Dødeligheten øker med lavere temperaturer og mating kan redde mange liv. Fuglehjelpen anbefaler å mate fuglene gjennom hele året. Fôrer man kun om vinteren bør man fortsette til våren når de første insektene dukker opp.

Heng gjerne opp fuglekasser. Det moderne skogbruket har medført en mangel på naturlige hulrom i skogen for mange av de hulerugende fugleartene.

Fuglebrett og fuglematen bør stå litt åpent til så fuglene har oversikt over rovfugl og rovdyr, samtidig bør det være busker eller trær i nærheten fuglene kan gjemme seg i. 

Alle fuglearter kan med fordel mates om vinteren, også kråker, skjærer, duer, måker og ender trenger ekstra næring. Disse er fuglene mer «altetende» og kan med fordel få smuler og biter av grovt brød. En annen gjest som også liker fuglemat er ekornet. For å få ekorn på besøk er det en fordel å ha et «veinett» av trær, ledninger og annet som gjør at ekornet kan holde seg i «lufta».

Ha et variert tilbud av fuglemat på fôrbrettet og i hagen for å tiltrekke flere fuglearter. Solsikkefrø er populært. Solsikkefrø med skall kan skape en del rot på bakken etter skallene og noen fugler strever med å hakke løs frøet. Server gjerne både med og uten skall. Annen populær mat er hirsefrø og andre frøsorter, jordnøtter og andre usaltede nøtter, frukt som epler og pærer, byggkorn, hvete, havre, brødsmuler, talg og sprekk. Ferdig villfuglblanding og meiseboller er også populært. Vær nøye på kvaliteten til maten og gi aldri muggent eller harskt fôr eller noe tilsatt salt.

Meiseboller kan være av ulik kvalitet, i tillegg har det hendt at fugler har satt seg fast i nettingen bollene ligger i. En god ide er derfor å lage meiseboller selv. Du trenger fett som skal varmes opp Flott matfett eller Delfia, uten salt og deretter blander du inn tørrvare som er hakket eller malt.  For eksempel frø, korn og nøtter og eventuelt tørket frukt/rosiner. Støp blandingen i for eksempel pepperkakeformer, melkekartong, beger, glass eller randform (kakeform).  Lag et hull til oppheng eller støp inn et tau. Meiseblandingen avkjøles og kan deretter settes ut til ­fuglene.

    

Relaterte artikler Se Artikler for øvrige innlegg.


Kontakt oss

Ditt navn Dette feltet er påkrevet
Din e-post Dette feltet er påkrevet
Telefon
Henvendelsen gjelder? Dette feltet er påkrevet
Emne Dette feltet er påkrevet


Validering
Skriv tegnene du ser i bildet nedenfor



Validering er noe vi må benytte på alle åpne skjemaer på nett fordi det har blitt vanlig at spam roboter fyller ut skjemaer med søppel.