Mediasenteret sin logo

Hverdagslige utfordringer: Kosthold
VN0817

Publisert: 01.09.2017

Av Hege Krogseth
Foto av Ås helse


Kosthold er et tema folk flest er opptatt av for tiden. Mange opplever at de har glede av å endre sine matvaner for å ha et bedre liv. Vi ser nærmere på hvordan en kan finne ut hva som passer for en selv i en tid det finnes en jungel av ulike tips og dietter.

Vi snakker med klinisk ernæringsfysiolog Ella Marie Heyerdahl hos Ås helse og stiller henne noen spørsmål. Frukt og grønt og mye fisk vet de fleste i dagens samfunn at er bra. En annen ting som florerer er spørsmål om gluten eller ikke gluten i maten. Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder tarmkreft, og mange sliter med fordøyelsen og vektproblemer og følgende av dette. Det blir mer og mer kjent at tarmene styrer svært mye i kropp OG sjel. Dette har man vært klar over i østen i århundrer. Nå begynner dette å gå opp for svært mange i vestlige land også. Det forskes, og det tar tid. I mellomtiden må man forsøke å jobbe med saken selv, eventuelt ved hjelp av en ernæringsfysiolog.

-Hva bør man gjøre om man føler seg uggen i fordøyelsen, slapp og utilpass, eventuelt har mye vondt i magen og oftest er veldig trøtt etter måltider?

-Dette er det ikke ett enkelt svar på, da det kan være mange årsaker. Hvis man har vært hos fastlegen og fått utelukket ulike mangler og sykdommer i fordøyelsessystemet, kan det være snakk om irritabel tarm eller andre matintoleranser. Ved irritabel tarm har man sett at mange reagerer på en rekke karbohydrater i maten og da kan man få god hjelp med omlegging av kostholdet. Jeg hjelper mange pasienter som har fått diagnosen irritabel tarm eller som ønsker å få en kartlegging av hvilke matvarer de reagere på og hva de kan endre for å få en bedre hverdag.

-Kan du beskrive forskjell på matallergier og matintoleranser? Bør man utelukke mat man evt. er intolerant mot helt eller holder det å ta en pause fra det.

-Ved en matallergi er immunsystemet involvert og immunforsvaret reagerer på proteiner i matvaren. Det finnes helt tydelige matvareallergier som f.eks nøtteallergier som kan gi kraftige reaksjoner, eller melkeproteinallergi hos små barn som kan gi mer uspesifikke symptomer som magesmerter eller eksem. Intoleranser innebærer andre reaksjoner på matvarer der immunsystemet ikke er involvert. Den som flest kjenner til er kanskje laktoseintoleranse. Her klarer ikke tarmen å bryte ned melkesukkeret og vanlige symptomer er diare og magesmerter. Ved en intoleranse er det sjelden man må holde seg helt borte fra matvaren, og symptomene er som regel mindre alvorlige enn ved enn allergi. De fleste med laktoseintoleranse kan f.eks få i seg litt melk i mat uten problem.

-Mange tror det er en trend å spise glutenfritt, mens de som gjør det gjerne føler seg mer vel uten gluten. Hva tenker du om at flere og flere får øyene opp for dette?

-Det er nok flere grunner til det. De siste årene har det blitt gjort mye forskning på det vi kaller ikke-cøliakisk glutensensitivitet.  Det viser seg at det er en større andel av befolkningen som har dette enn det man tidligere visste. Tall fra andre land viser at opp til 3-6% av befolkningen kan ha dette. Ved irritabel tarm er det også mange som blir bedre av å leve glutenfritt. Ikke fordi det er gluten de reagerer på, men fordi de med et glutenfritt kosthold utelukker hvete og rug som typisk er problematisk for denne pasientgruppen.

-Det som kanskje er en utfordring er at en del oppfatter at glutenfri kost er spesielt sunt, men det er det ikke nødvendigvis. Glutenfrie matvarer er ikke i seg selv sunne selv om de fungerer bedre for mange.  Avhengig av hvordan man setter sammen kostholdet ellers kan et glutenfritt kosthold inneholde mindre fiber, vitaminer og mineraler.

-Det kan også være en utfordring at en del lever glutenfritt uten å ha utredet ordentlig om det glutenfrie kostholdet faktisk gir symptomfrihet. Kanskje har de endret flere ting i kostholdet samtidig, da er det vanskelig å vite hva som har effekt. Å sette seg selv på en streng diett uten at det hjelper, vil være både dyrt og krevende. Sosiale settinger kan og bli en utfordring. Jeg vil spesielt påpeke at man ikke bør sette barn på glutenfri diett uten en ordentlig utredning.

-Hvorfor ser det ikke ut til at legene oppdager matintoleranser, men kun kan måle allergier?

De fleste matvareintoleranser er det tidkrevende å utrede og kan ikke påvises ved en blodprøve. Man bør skrive ned hva man spiser i en lengre periode og samtidig registrere symptomer, før man eliminerer, dvs tar bort den eller de mistenkte matvarene i kosten og ser om symptomene blir borte. For en korrekt utredning av intoleranser skal man innføre matvaren igjen for å se om symptomene kommer tilbake. Det er forståelig at endel fastleger kan ha manglende kompetanse til å veilede pasienten gjennom denne prosessen. Som klinisk ernæringsfysiolog jobber jeg derimot mye med dette, og jeg får ofte pasienter hos meg som ønsker kartlegging av kostholdet og utredning av matvareintoleranser.

-Vet man litt om hvorfor flere virker å være intolerante?

-Det handler nok mye om at det har blitt gjort mer forskning på området og at man har fått en større forståelse for tilstander man tidligere ikke kjente årsakene til - som irritabel tarm og ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Da vil flere få påvist intoleranse, pasienter som tidligere ikke fikk hjelp eller diagnose.

Relaterte artikler Se Artikler for øvrige innlegg.


Kontakt oss

Ditt navn Dette feltet er påkrevet
Din e-post Dette feltet er påkrevet
Telefon
Henvendelsen gjelder? Dette feltet er påkrevet
Emne Dette feltet er påkrevet


Validering
Skriv tegnene du ser i bildet nedenfor



Validering er noe vi må benytte på alle åpne skjemaer på nett fordi det har blitt vanlig at spam roboter fyller ut skjemaer med søppel.